Kamtinden og Vannkista (31.08.2015)

Kamtinden og Vannkista

Da skulle jeg gjøre et nytt forsøk på Vannkista etter at jeg måtte gi opp to forsøk i vinter.
På veien opp dit hadde jeg bestemt meg for å ta med Kamtinden også. Det er en PF>30 topp som jeg synes virket spennende på kartet. Har aldri vært i området der tidligere selv om den ligger rett under Vanntinden hvor jeg har vært 20 ganger. Toppen ligger helt sørvest i Skipsfjorden og på en godværsdag kan jeg se for meg at det må være en spektakulær utsikt fra denne toppen. Vanntinden mektig i vest, med eggen innerst i Storskaret som skjærer ut fra toppen. I nord ligger Skipsfjorden og vannene der, mens i øst er Vannkista. For å toppen det hele vil jeg nesten anbefale å ta toppen en god sommerkveld rundt midnatt. Da har du sola som ligger i sjøen utenfor Skipsfjorden og fjellene har et magisk rødlig skjær.

De drømmene kunne imidlertid jeg bare se langt etter i dag. Skydekket lå på rundt 3-400 meter og regnet kom med jevne skyll over meg, så både sikt og utsikt kunne jeg bare glemme.
Mamma satte meg av der stien over til Skipsfjorden går opp i ca 1 km vest for fergeleiet. Fulgte den til jeg kom til Skjervelvvatnen (285 moh) og gikk da av stien, over høyde 363 og rundet under høyde 501 på vei til bandet mellom Mortenstinden og Kamtinden. Sikten var så dårlig at jeg måtte fiske kartet fram fra sekken for å holde kontroll på hvor jeg skulle gå. Fra bandet går det en liten rygg oppover mot Kamtinden som er veldig grei å følge. Det er mindre løse steiner og mer behagelig å gå på denne ryggen. Med 30-40 meters sikt fant jeg den egentlig ikke skikkelig før jeg var på tur ned fra toppen, så oppover ballet jeg rundt i løsura opp til bandet mellom Kamtinden og ryggen som går opp til Søre Vanntinden. Derfra fulgte jeg ryggen opp til toppen. Det er noen grønne flekker som kan være greit å gå på for det er tidvis litt løst den siste biten (også).
Toppen er oppå en nokså smal egg. Østsiden bærer rett ned, mens det på vestsiden er noe slakere et lite parti før det bærer utfor. Det er satt opp en stor varde på toppen, men jeg ble usikker på om det høyeste punktet var varden eller tuppen på eggen 10 meter lengre bort. For sikkerhetsskyld var jeg på begge.

Ned fra toppen fulgte jeg stort sett samme vei som opp, men denne gangen gikk jeg på ryggen som var litt fastere enn hvor jeg gikk opp. Nede på bandet tenkte jeg at det kan være greit å se Mortenstinden om sommeren også, så da gikk jeg over den på vei til Vannkista. Selve toppunktet på Mortenstinden ligger litt innpå høyden. Tror varden som er satt opp der har misset litt på toppen.

Fra toppen og ned til bandet ved Skipsfjorden gikk jeg i stor grad rett ned. Det er mye bratt og glatt sva ned her, så en skal være litt forsiktig med hvor man går. Jeg måtte ta et par runder med sikk-sakk før jeg kom med ned. Det hadde gått litt sakte ned, så jeg begynte å bli litt kald etter å ha vært våt noen timer nå. Herfra var det en enkel retrett hvis jeg skulle ned, men jeg hadde bestemt meg for å få med Vannkista i dag så da hev jeg innpå litt nøtter og en sjokolade mens jeg begynte stigningen opp mot Vannkista. Kroppstemperaturen kom raskt tilbake oppover fjellsiden. Er utrolig hva noen hundre høydemeter gjør med temperaturen i kroppen.

På vei opp mot Vannkista gikk jeg også oppom vesttoppen til Vannkista. Det er også en PF>30 topp. Den ligger på toppen at en halvskarp egg. Siden ned mot Skipsfjorden er frittfall, mens det mot sør er noe slakere. På toppen er det to tupper som virker nokså like høye, men da jeg målte med vateret som er i kameraet virket den første toppen høyest. Det skal sies at det vateret kan være noe unøyaktig. Jeg dristet meg ikke over på den andre toppen nå. Det var vått og sleipt på steinene og det blåste kraftig. Ikke den ideelle kombinasjonen for å balansere over en egg.
Deretter fulgte jeg eggen ned igjen og ryggen videre opp til Vannkista, dagens hovedmål.

På toppen av Vannkista frisket vinden ytterlige til. Greide ikke å stå og ta bilde av toppen og måtte ned i knestående for å greie å holde kameraet nogelunde i ro. Hadde lav gange over til varden, som ligger utpå en knaus. På en godværsdag er det nok super utsikt herfra, men det har jeg til gode til en annen gang.
Det var noen varder som viste vei bort fra toppen, men de ble borte da det begynte å gå nedover. Da jeg hadde kommet ned det bratteste partiet var det snøflekker som lå som perler på ei snor den veien jeg skulle. Det var godt å hvile beina litt med å labbe på snø. Nå gikk jeg i stor grad hvor jeg hadde vært i vinter og passerte kraftverkhytta med et steinkast. Kunne akkurat skimte den gjennom skyene da jeg passerte.

‹

›

Gikk så over Susannabakkollen og ned til Storfjellkollen. Der var jeg ikke i vinter da jeg gikk opp her siden den ikke var en PF>100 topp. Nå som jeg har utvidet prosjektet til PF>30 måtte jeg opp på den også. Ringte pappa for å få han til å komme og hente meg ved det gamle ungdomshuset som er på Lanesøyra. Gikk så videre mot Laneskollen og møtte noen rein på vei dit før jeg avsluttet turen ned lia til møtestedet.
Fin tur, men hadde vært super i godt vær.

Start date	31.08.2015 07:46 (UTC+01:00 DST)
End date	31.08.2015 15:18 (UTC+01:00 DST)
Total Time	7h 31min
Moving Time	7h 00min
Stopped Time	0h 31min
Overall Average	2.8km/h
Moving Average	3.0km/h
Distance	21.1km
Vertical meters	1,922m