Olavsbunuten - kort prosess (07.09.2015)

Dårlig vær denne dagen, men med varslet opplett mot ettermiddagen. Det passet greit å bruke regntida/formiddagen på å rusle inn til Olavsbu. Rusla egentlig ganske jevnt og trutt, og fine og harde snøforhold gjorde distansen ganske lettgått, så jeg etter 2:50 kunne gå inn i hytta, som var oppvarmet. Her satt to toppsugne bergensere og tørket opp, før de skulle bestige Mjølkedalstinden. Vi skravlet oss nesten helt bort, men da toppen deres begynte å komme til syne, dekket av lett hvitt pudder, la de på dør.
Selv tørket jeg tøyet og spiste inne i varmen. Olavsbunuten hadde nå vært lenge uten skyer, så kanskje jeg skulle følge etter? Jeg tok kun med vindjakka og vannflaska, samt gps, SPOT og kamera, og vandret hastig av sted.

Fant en passende fast ur i et ikke altfor bratt lende oppover, men måtte etter hvert mer og mer over på snø. Denne var dog hard og lett å gå på. Opp mot toppen ble det noe sleipt og glatt, og tendenser til ising. En kraftig vind blåste opp, og jeg så de to bergenserne nådde toppen av Mjølkedalstinden AKKURAT i det sola brøt igjennom. Snakk om flaks! Selv nådde jeg Olavsbunuten like etterpå, 1t 10 min etter start.

Det ble litt knipsing, men vinden var så plagsom at jeg snarest returnerte - mest mulig på snø. Forholdene var flotte med tanke på retur på snøen, så nedturen fra toppen gikk på 40 min.

Kvelden ble nytta til hyttekos og mat og masse, masse fjellsnakk, særlig med de to bergensgutta. Den ene dreiv blant annet et firma på si, og arrangerte turer til høye fjell i utlandet, som Aconcagua, Kilimanjaro og nå skulle han til Everest Base Camp snart. Han hadde også prøvd seg på 8k-toppen Manaslu, og nær omkommet i snøras. Han på sin side ville "melke meg" for all informasjon om 2k-toppene i området, så du kan si kvelden gikk fort!