Store og Vestre Raudalstind (20.09.2015)

Søndag våknet vi til sol fra skyfri himmel på Leirvassbu. Johannes hadde meldt seg på tur over Urdadalsryggen, mens Hans Thorvald og jeg ikke hadde bestemt oss. Ved frokosten bestemte vi oss for å gå på Raudalstinder. Det var ikke satt opp fellestur dit på søndag, så det ble bare Hansi og meg. Etter en solid frokost var vi klare til å gå i 9-tida.
Gikk anleggsveien innover Gravdalen, tok av fra denne like før ei bru, og kom oss deretter tørrskodd over både Storutla og Simledøla. Hadde nok ikke lest oss nok opp om turen, trodde vi kunne gå rett opp på Vestre Raudalstind, men så fort at dette ikke lot seg gjøre. Hadde vi visst om at vi kunne gått opp på toppunktet vest for Vestre så hadde vi nok gjort det, slik at det hadde blitt en rundtur.
Vi gikk følgelig temmelig langt innover Simledalen, og kom etterhvert opp i skaret mellom toppene 1743 og 1965. Veldig glatte steiner nesten hele veien opp hit. Herfra var det greit opp til dagens første topp på 1965 moh. Motbakken herfra opp til Store Raudalstind, hadde sett grei ut på avstand, men de vel 200 høydemetrene var lange og bratte. Vel oppe ble vi overrasket over hvor stor flate det var på toppen. Været var fortsatt like fint, men litt tåke begynte å sige inn i Raudalen og lengre vestover. Utsikten fra Raudalstinden er noe av det vakreste jeg har sett, i alle retninger! Smørstabbtinder, Galdhøpiggen, Glittertind, Besshø, Tjørnholstind, Knutholstind, Mjølkedalstind, Uranostind, Falketind og Hurrungane, hva mer kan en fjellentusiast ønske seg!
Fra Store Raudalstind gikk vi på snø nesten hele veien ned til skaret mot Vestre Raudalstind, herfra bratt steinrøys opp til toppen på Vestre Raudalstind.
Retur samme vei. Snøbakken opp til Store ble lang og tung, men adskillig lettere å gå på snø enn i ur. Også ned igjen til Simledalen kunne vi gå en del på snø. Kom oss på ny greit over begge de små elvene. Straks før Leirvassbu var vi oppom ei åpen steinbu, og hadde vi visst at det lå et Peakbook element like ovenfor bua så hadde vi nok ruslet bortom det også!
Til Leirvassbu ankom vi omtrent samtidig med turfølgene som hadde vært på henholdsvis Semmelholstraversen og Urdadalsryggen. Et lite skår i gleden var det at Peakbook-sekretariatet hadde pakket sammen og reist hjem, slik at vi ikke fikk takket for ei hyggelig helg. Men Leirvassbus alltid like trivelige Ole Jacob Grindvold var på plass med sitt blide åsyn. Takk til ham og Peakbook ledelsen for ei trivelig helg på Leirvassbu.
Dagen ble deretter avsluttet med den etterhvert tradisjonelle Taco-bufeeten på Nordal i Lom.