Svalbard 2013 dagbok: Dag 7: Camp 5 - Camp 6 (28.04.2013)

Written by arntfla (Arnt Flatmo)

Dag 7: Fra Camp 5 på Gallerbreen til Camp 6 på Stuttbreen

Fortsettelse fra Dag 6: Camp 5 - Perriertoppen - Camp 5. (Hele turrapporten begynner her)

På dag 7 tok godværet slutt. Vi våknet opp til blindføre i vår Camp 5 på Gallerbreen. Men det er ikke noe problem å gå i blindføre på Svalbards breer. I det minste så lenge man ikke trenger å bekymre seg om bresprekker.

Målet for dagen var å komme seg tilbake til depoet vårt på Sentralisen. Men med det været vi fikk nå så var det realistiske målet å bare se hvor langt vi kom...

De 4,5km ned til Veteranen gikk greit. Jeg fortsatte mitt virke som "point man" og hovedoppdraget var å finne den beste vinkelen inn mot Veteranen. Med GPS, et noenlunde GPS-kart og litt sikt var ikke det noe problem.

Foran oss hadde vi ca. 11km og 200 høydemeter opp til Trebrepasset. Navnet antyder vel at 3 breer møtes her, men foruten Veteranen og Stuttbreen vet jeg ikke hva den tredje er. Det var en ny tung dag på jobb. Betennelsen i fotbladet herjet vilt og det var tungt å brøyte med liten sikt. Men gårsdagens tur til Perriertoppen gjorde fortsatt godt og nå var vi jo egentlig på vei "hjem"...

Et stykke oppe på breen møtte vi en scooterpatrulje. De meldte om storm oppe på Lomonosovfonna - som lå et stykke sør for oss. Det var litt uenighet i gruppa om hva vi skulle gjøre videre og hvor vi skulle campe, men til slutt ble vi enige om å fortsette et stykke til og finne en egnet teltplass på Stuttbreen.

På vei opp mot Trebrepasset kom vi inn i det som kalles Planetfjella. Fjellene hadde dertil egnede navn, som Jupiterfjellet, Marsfjellet, Saturnfjellet, osv. Et par kilometer sør for Trebrepasset fant vi ly vest for en haug på Stuttbreen og etablerte camp 6 der. Dagens transportetappe ble på 17,6km. Ikke all verden, men forholdene var som sagt ikke de beste.

Ved Camp 6 var det bare å sette igang med graving av utedo og vaktpost. Jeg hadde fått en slags magesjau så det hastet litt med den utedoen. Dehydrert var jeg også. Jeg frøs gjennom hele natta og lurte på om jeg hadde blitt syk. Bjørnevaktene mine ble fra 20-22 og fra 04-06.

Geir Åke og jeg hadde forlengst funnet rytmen i teltlivet og det meste gikk på skinner. Det betød også at vi gikk inn og ut av vaktene uten å forstyrre den andre altfor mye. Men det er klart at disse vaktene tok på.

‹

›