Husnuten (28.12.2015)  

Romjulsturen 2015

Så var det tid for den årlige romjulsturen, og jammen fikk vi det ikke til i år igjen, i en jul med ustabilt vær og greier. Vi fikk til og med følge av en tredjemann for første gang, Øyvind Brekke som sporty slang seg med midt opp i nye kjærlighetsbobler og annen juleståk, men tror egentlig han synes det var deilig å komme seg ut på en skikkelig båltur.

Målet

Vi hadde ikke noen spesiell plan på forhånd, men Pål kom ganske raskt opp med Husnuten, en topp vi begge manglet på lista over Telemarks stortopper, og siden jeg uansett var meget motivert for tur, var jeg ikke vond å be selv om kjørelengden var rimelig lang, så Husnuten ble bestemt.

Biltur, bål og stjernenatt

Jeg reiste fra Skrautvål grytidlig søndagsmorgen i romjula og hadde veien omtrent for meg selv til Hønefoss, noe som ga en god start på turen. På Hokksund fikk jeg fylt Diesel til 9.44 pr. liter, en pris jeg ikke har hatt gleden av å fylle for på leeenge. Litt mat på søndagsåpent Kiwi på Notodden før jeg valgte Reskjemheia som rute videre mot Bø. En vei som var svingete og såpeglatt, men det gjorde ikke så mye, Pål ringte og sa han var forsinket, så jeg fikk en god pause i Bø.
Fra Bø samkjørte vi og møtte Øyvind ved avkjørselen i Vå. Opp bomveien (100 kr. for et par kilometer!!!) var det så vidt bilen klarte å spinne seg opp på glatta og så var vi på plass i lett snødrev og tidlig skumring.
Her på snaut 900 meter var det knapt et grantre og se, og langt mindre noen tørrgran. Pål og Øyvind var nok litt skeptiske på vegne av bålet. Jeg hadde trua og var mest opptatt av å få gjennomslag for leir nær bilen så jeg slapp å bære meg skakk og heller kunne gå flere turer. Vi endte opp drøyt 500 meter fra bilen, litt oppe i skogen i ly av en enslig gran og gikk straks i gang med å samle noen tørre halvråtne bjørkestammer.
Det gikk nærmere to timer med iherdig jobbing, mye røyk, blåsing og pleie før omsider bålet kunne erklæres for selvstendig og nær udødelig.
Etter hvert brant alt livlig og Øyvind kunne senke skuldrene og slippe skepsisen til bjørkebål. Det ble et aldeles trivelig og nydelig bjørkebål.
Utover kvelden felte vi friske bjørketrær og puttet dem rett på bålet som appetittelig tok i mot.
Det ble en lang trivelig kveld ved bålet, vekselvis sittende ved flammene og vekselsvis jobbende med litt vedtilgang.
Jeg tror klokka var nærmere midnatt da jeg som siste krøp i posen. I mellomtiden hadde det klarnet og vi satt der under en stjerneklar natt mens de siste gnister fór mot himmelen. Fjellsidene på andre siden var opplyst av en nær full måne og stemningen var magisk.

Opp om morran og litt lurt av Yr (igjen)

Sist i seng og først opp. Jeg var selvsagt først oppe. Det ble hustrig i posen min og det var i grunnen greit å stå opp når lysstripa i horisonten begynte å skli oppover himmelhvelvingen. Iskaldt å trø ned i støvlene, men sånn er livet. Litt roting i aska og 20 blås, og så var bålet i gang igjen. Det blei et skikkelig morrabål med bacon, kakao, restepølser og slumringene kom seg til sist opp også. Egentlig var det helt herlig å nyte en god morrastund ved bålet i skogen, men i retrospekt ser jeg jo at en grytidlig start kunne gitt oss sikt på toppen. Hadde jeg visst det, så kanskje, men det visste jeg ikke, og jeg er usikker på hvor klar Pål hadde vært for en start i mørt'n?
Vi kom oss vel av gårde i 11-tiden eller noe slikt. Fortsatt i ok vær . Litt høyt skydekke og svak sol, men absolutt bra vær. Det var nok snø og fint opp gjennom skogen, noe mer avblåst på fjellet, men fortsatt nok snø. Fra Totak dannet det seg stadig mer dampskyer med frostrøyk som seg innover fjellet og ergerlig nok møtte vi disse litt nedenfor Tverrudalsskarnuten. Resten av turen gikk hovedsaklig i tåke :-(
Det blei bitende kaldt i den isyrete tåka. Alle overflater ble dekt av et rimislag og fingre ble iskalde. Jeg ble slapp med navigeringen som krevde håndtering av GPS og bommet regelrett. Jeg og Pål tok av oss skiene i et steinete parti der jeg trodde jeg var mye nærme toppen enn det jeg var. Det ble en lang tur til fots på meg og Pål, mens Øyvind (heldigvis for ham) beholdt skiene på.

Toppen i tåke og en retur i ganske så flatt lys var ikke mye å skrive hjem om, men topp er topp og lista fikk et nytt kryss.
Vi avsluttet turen med et felles måltid på Heimat kro i Åmot.

Takk for en tross alt veldig bra tur gutter.

Flere bilder