Vesle Galdhøpiggen via Galdhøe + Hellstugubreen (15.08.2014)

VESLE GALDHØPIGGEN OG HELLSTUGUBREEN

Værmeldingen ga oss ikke noen optimistiske innspill for en tur til Hurrungane, et fjellområde som skulle få skikkelig vestlandvær denne helgen i august i 2014. Men tur var bestemt for mange måneder siden, så av sted vi dro på guttetur selv om det var undertegnedes bryllupsdag.

Per Hunnes Hansen og jeg kjørte fra Osloområdet torsdag kveld 14.08. til Beito der Odd Petterson og frue stod klar med varm hytte og mat. Herlig!

FREDAG 15.08.2014
Tidlig opp og av sted dro Per, Odd og Knut i bil over Valdresflya til Vågå og videre til Lom for en liten handlestopp.

I bilen ble Vesle Galdhøpiggen valgt som dagens mål, fordi værmeldingen var bedre her enn lenger vest. Per var noe skuffet over at det ikke ble Store Skagastølstinden denne gangen heller. I hans nye RAV4 tok vi av ved Galdesanden i Bøverdalen og kjørte opp forbi Raubergstulen og videre til Juvasshytta. Der oppe på over 1800 meters høyde var det mer vinterlig enn sommerlig midt i august.

Vi parkerte ved hytta og labbet avgårde oppover på venstre side av slalombakken som ligger på Vesljuvbrean. På toppen satte vi fra oss sekkene og tok en rask avstikker bort til 2.223 toppen som vi måtte ha med oss når vi først var på disse kanter.

Været kunne karakteriseres som gråvær, uten nedbør. Litt vind, men ikke sjenerende.

Bortover mot Galdhøe 2.283 moh var det bare å gå fra stein til stein.

Så bar det ned i Løyftet der vi satte fra oss sekkene og la i vei oppover mot nordryggen til Vesle Galdhøpiggen. Vel oppe på ryggen møtte nysnøen oss. Men det var ikke mer enn at det gikk greit å gå oppover. På toppen blåste det mer og det kom sludd- og snøbyger. 15. august! Ja ja, vi var jo 2.369 meter over havet!

Fra toppen kikket vi ned til Porten som vi gjerne vil utforske nærmere en dag. Vi lurer på hvor bratt det er å komme ned til Storjuvbreen. Men det skal vi nok finne ut en dag!

Retur tilbake ned ryggen i dårlig sikt til sekkene. Derfra tok vi på klatreseler og tau og gikk etter hverandre over Styggebreen til stien og videre til Juvasshytta. Dette var jo veldig mye enklere enn å returnere over Galdhøe. Lett rusling over breen, der vi så en lang rekke med turister på vei ned fra Galdhøpiggen.

På Juvasshytta:
Kan vi overnatte?
Nei, det er fullbooket
Kan vi spise middag?
Ja vær så god!

Så det ble en stor og god middag før vi kjørte avgårde til Spiterstulen, der vi overnattet.

Lørdag 16.08.2014
Hyggelig frokost blant forventningsfulle fjellvandrere som skulle bestige Norges høyeste fjell. Men været var grått og det regnet litt og vi synes litt synd på dem. Gleden av å nå den toppen er mye større i sol og blå himmel.

Vi ville snuse på Hellstugutindene og gikk i regnværet på stien mot Leirvassbu. Tok av ved Hellstuguåe. Vi hadde ønsker om å gå rett opp på Hellstuguhøe, men blanke våte svapartier så svært glatte ut. Derfor gikk vi i stedet innover dalen på høyre siden av bekken til starten på Hellstugubreen i tungt grått vær på glatte stener.

På med klatreseler, stegjern og tau og avgårde vi gikk oppover breen. Jo lenger vi kom opp, jo nærmere kom vi Østlandet og bedre vær. Sola tittet frem da vi gikk sikk sakk mellom bresprekkene oppover Hellstugubreen.

Vel oppe på toppen av breen var sola kommet helt frem og vi fikk utsikt mot Gjendeområdet og blant annet Knutholstind.

Vestover kunne vi se ryggen der Hellstugutindene lå på rekke og rad. De så fristende ut, men vi hadde ikke tid til å begi oss i deres retning i dag.

En matpause på toppen av breen smakte fortreffende i sol og blå himmel etter flere dager med gråvær.

Nedover ble vi litt for overivrige og det gikk litt for fort så bakerste mann Per falt og brakk fingeren. Den ble tapet sammen og vi fortsatte ned til slutten av breen og tok stien på høyre side av åa denne gang.

Ved ankomst Spiterstulen kl 20.00 hadde vi vært på tur i 10 timer.

Vi satte oss i bilen og kjørte til Lom, spiste pizza og fortsatte til hytta på Beito der vi var framme kl 00.15.