Hovsnebba Øst (12.06.2016)

I slutten av juni i fjor tok jeg turen opp for å se nærmere på toppene øst for Hovsnebba. Endte opp med å snu i skaret mellom Ø3 og Ø4 da det lå nysnø som gjorde fjellet vått. Selv om det var tidligere på året nå enn fjordårets forsøk så jeg at det lå mye mindre snø der oppe og tok sjansen på å prøve på nytt.

Gikk normalveien opp (møtte en annen PB-bruker, hblekken ovenfor Galleriet) til 1100m før jeg gikk østover og kom opp på ryggen mellom Ø2 og Ø3. Gikk på snø over Ø3 og ned til skaret. Her var det snøfritt og tørt så jeg kløyv videre neddover enn det jeg gjorde i fjor. På tur ned i skaret kom jeg til ett punkt kanskje 3m over bunnen hvor det smalnet veldig til og hvor luftigheten tok godt tak i kroppen med 1400m ned på den ene siden og 700m på den andre siden. Faktisk så den på 700m mest skremmende ut! Videre ned var berget formet som en bratt kniv, dessverre avrunda uten sprekker og tak på så jeg turte ikke å prøve meg noe sørlig på den. I stedet jobbet jeg meg ned ei smal sjakt mot nord. Her var det noe våt jord og gress, men fant etter hvert noen gode tak. Måtte 4-5m ned før jeg kløyv opp igjen til nederst i skaret.

For å komme meg opp til Ø4 møtte jeg en loddrett vegg, men litt på nordsiden var det ei smal sjakt/sprekk som gikk ned mot skaret. Er bare snakk om 2m opp til noen gode tak, men få tak, skråstilt berg og svært høy luftighetsgrad gjør nok dette punktet til Hovsnebbatraversens nest drøyeste punkt (etter Tande).

Hadde ett godt tak med høyrearma, men fikk ikke helt plassert venstre fot slik at jeg nådde opp til ett tak som lå oppi sprekka. Var vanskelig å se hvor god taket var, og derfor tok jeg ikke helt sjansen på å 'hoppe' opp. Kommer seg fortere opp her med bedre klatresko enn mine Crispi Skarvan som fort glir om jeg kun har 1cm brede hyller å tråkke på! Etter litt om og men fikk jeg plassert venstre sko slik at jeg kunne kontrollert løfte meg opp å ta tak i taket med venstrearma. "Yes" sa jeg til meg selv, for det taket var knall! Fra da ble det enkelt og det var bare å komme seg opp i sprekka og videre opp til Ø4.

Fra Ø4 gikk veien videre ned i ett nytt skar til Ø5. På tur ned i skaret kom jeg ned til ett taufeste over en hammer, kanskje 3-4m ned til fjellet. Her var det ikke mulig å klatre ned uten sikring, men jeg fant ganske fort noen fine sprekker vest for hammeren som tok med zikkzakk ned i skaret. Videre opp på Ø5 ble det ganske bratt klyving mellom store steiner. Her var det mye mose og noe nysnø så det var ganske glatt. Helt øverst var det en ganske artig smal sprekk jeg måtte igjennom for å komme meg helt opp.

Fra Ø5 har man egentlig flere muligheter, man kan fortsette videre til Furunebba, eller gå mot Furuveita og enten gå ned Tjuvdalen, ned Furuveita eller tilbake til normalveien opp Hovsnebba under Kufonna. Pga. mye snø tok jeg retur samme vei og fikk klyvd/klatret meg litt mer kjent med skarene. I det jeg passerte Ø3 tikket meldingene inn om oppmøte ASAP på pub i Trondheim! Gikk effektivt opp til Hovsnebba hvor jeg signerte boka. Ble lett jogg/hopping ned til bilen, 1t 15min fra toppen og ned.