Kongstindan og Løva ved Svolvær - spenstig klyving (27.06.2016)

Ble en flott tur i dag. Nesten alene på p-plassen ved det idylliske Litl-Kongsvannet, og fant snart stien opp østryggen. En del bratte sva, men god rødmerking. Noe plank lagt ut på våte steder - dette er nok en mye brukt sti. God utsikt etter hvert til mange kanter, og noe luftig mot slutten - slik liker jeg.

Tok også et videopanorama på Kongstindan:

Klyving ned mot Løva, og så greit tråkk (ikke merka) et stykke, før et ganske bratt parti krevde klyveklatring på gode tak:

Det ble etter hvert både opp og ned og ut i sørflanken (for å omgå en bratt hammer), og flere "grønne" trekanter - altså lett klyving, men i bratta opp mot toppen var et ganske eksponert punkt med begrensa tak, en åpenbar gul trekant her (krevende klyving) - og ikke umulig at noen vil kjenne behov for tausikring. Det var også en svært bratt gressbakke.

Vel oppe på toppen var jeg spent på veien videre, men det var snart bråstopp:

Tråkket sluttet her og jeg finkjemmet terreng rundt toppen for å se hvordan jeg kunne komme meg videre, men uten tau gikk ikke dette. Derfor måtte jeg tilbake samme veien, og gledet meg ikke akkurat til det krevende klyvepunktet. Dette føltes mer oransj-rødt enn gult på veien ned, men det var tørt sva og fint vær, så ved å ta det med ro gikk det da noenlunde trygt for seg.
Nede i et skar så jeg at man kan gå ned på nordsiden og antakelig runde toppen av Løva. Nå lå det en ganske bratt snøflanke her i skyggen, og med joggesko virket den ikke fristende, så jeg fortsatte tilbake over Kongstindan og til bilen.
Like før jeg var tilbake, da vinden forsvant helt, merket jeg hvor varmet det var blitt i lufta her i sørflanken; reine Syden-varmen, jo! Barn bada i Litl-Kongsvannet, og jeg målte 26 grader i Svolvær litt seinere.

Dette var en fin avslutning på årets Nord-Norge-tur. Nå skulle vi ha flere rolige dager med familien i Svolvær og en dagstur med Hurtigruta, før jeg kjørte sørover igjen.

På sti hele veien.