Visbreatinden og Langvasshøe (09.07.2016)

Turen begynte fra Leirvassbu og fortsatte på høyre side av Leirvatnet mot Høgvaglen og videre langs venstre side av Øvre Høgvagltjønne. Deretter gikk jeg noe ned igjen til Nedre Høgvagltjønne og passerte omtrent halve tjønnet før jeg gikk rett opp mot skaret før Langvasshøe. Gikk deretter opp den bratte steinura og måtte klyve de siste metrene opp til Langvasshøe. P.g.a. tåke, vind og usikkerhet rundt varding videre opp til Visbretind, avventet jeg på toppen av høa.

Været endret seg ikke nevneverdig, men jeg bestemte meg uansett for å forsøke å finne veien til Visbretind. Etter noen hundre meter tok jeg igjen en latvisk mann som hadde passert meg på toppen. Jeg spurte om vi skulle slå følge til topps p.g.a. været. Jeg hang meg på, men oppdaget raskt at han var en godt trent fjellvandrer og jeg fikk problemer med å holde følge opp til Visbretind. Fra skaret mellom Langvasshø og Visbretind var det mindre varder og ett tydelig råk opp til topps. Den hyggelige latviske gutten lånte bort hansker til meg. Han kunne fortelle at han hadde gått fra sine kamerater, som var ett turfølge på 10-12 menn.

På vei ned valgte jeg å legge turen ned til Kyrkjetjønne, og til høyre for Panna og Troget. Dette ble ganske krevende p.g.a. tåke og glatte steiner. Det var mye navlelav på steinene, og jeg utløste flere ganger mindre ras. Jeg valgte etterhvert å skrå noe inn i retning Kyrkjeoksle for å kunne ta meg ned på snø og videre på mykere underlag. Da jeg endelig kom ned til Kyrkjetjønne gikk turen tilbake til Leirvassbu ganske kjapt.

Hvis været hadde vært bedre hadde jeg nok heller lagt ruten om Kyrkjeoksle på vei til topps enn via Høgvagltjønne.