Grotbrehesten, Trollsteineggen m.fl. fra Trollsteinkvelven (02.08.2016)

Endelig skulle vi få besøke Trollsteinkvelven, etter at området hadde stått på planen for flere pinseturer på ski. Når vi etter hvert fant ut at veien til Glitterheim ikke brøytes, landet vi jo på at det måtte bli sommertur i stedet.
Brukte ca. 1 1/2 time opp til det første lille vannet ytterst i Trollsteinkvelven fra parkeringen, vi anbefaler å gå øst for Bergenusshaugen og holde høyden øst for Bergenussa. Her etablerte vi leir og tok kvelden, med to telt som naboer på den andre sida av vannet.
Våknet til finvær, rett nok med skyer på de høyeste toppene. Planen var langtur over alle toppene rundt Kvelven, "med sola". Vi startet derfor i halv sjutiden innover mot Austre Grotbreen. Det var flott å gå innover denne spesielle steindekte botnen, og spennende å vinne høyde innover mot den mer alpine vestenden. Da vi kom inn mot breen, kunne vi til vår store glede konstatere at dagens høydepunkt, Trollsteineggen, var klar for skyer. Vi kom oss greit over morenelandskapet i framkant av breen og holdt høyre kant av breen opp til skaret sør for Grotbrehesten. Her la vi igjen sekkene og gikk de drøyt hundre høydemetrene til topps. Flott utsikt mot Trollsteintjørna og stupene av Trollstein-rundhø og Svartholshø. Dessverre hadde det nå samlet seg skyer over Trollsteineggen, og vi fryktet at det var gjort med sikten derifra.
Vel nede ved breen igjen tok vi en matbit og selet på med tau og stegjern. Det fristet ikke å gå det korte strekket over til det neste skaret og Trollsteineggen usikret. Bregleppa ved dette skaret var uproblematisk, men den gapte sultent både til høyre og venstre hvor fjellet var brattere. I skaret slet det med litt snødrev, og skyene var kommet enda lavere, og på Dronninga var det helt slutt på sikten, dessverre. Eggen videre gikk helt greit, inkludert det korte opptaket rett før toppen. Det var en herlig følelse å stå på en ny stortopp, min nr. 22, selv om sikten mot den enda mektigere Glittertinden var fraværende.
Kameraten ville ha med seg sekundærtoppene i sør, og jeg ble derfor værende alene på toppen en liten times tid. Da han kom tilbake, var han glad for at vi hadde besluttet å ikke gå tilbake over breen på vestsiden, for der var det rufsete terreng med både store vindgryter og sprekker. Vi returnerte derfor den veien vi kom, men holdt etter hvert ned mot Vestre Grotbreen hvor vi fulgte brekanten de siste par hundre metrene til skaret. Men først enda en matpuse.
Glitter-rundhø og Svartholshø gikk greit, men det var lite sikt utenom fra skaret mellom toppene. Her var det imidlertid flott å se ned på Trollsteintjørna, den enorme endemorenen og det bratte brefallet. Det var også spesielt å se den avlange tjørna nedenfor endemorenen; ikke lett å skjønne hva den gjør der bare ved å studere kartet fra sofakroken.
Vi kom oss uskadd ned i Svartholsglupen til tross for en forræderisk mosedekt ur. Nå småregnet det og blåste en del fra vest, så matpausen ble ikke så lang. Opp til Gråhø var bakken tung, men vi visste at dette var dagens siste skikkelige motbakke. Over denne toppen og alle Trollsteinhøene navigerte vi bare etter høyeste punkt med litt støtte fra GPS, for sikten var heller dårlig. Synd, for her oppe er det knallfin utsikt både nord- og sørover. Vi fikk ikke igjen sikten før vi kom godt under 2000moh, og da var til og med Trollsteineggen klar igjen lenger i sørvest...
Vel tilbake ved teltet etter ca. 12 timer på tur, kunne vi loggføre 8 nye 30m pf topper på en dag, det er i alle fall rekord for meg, selv om Trollsteinhøene var svært lettkjøpte. Naboene i de to teltene hadde vi truffet på vei ned fra Trollstein-rundhø, de skulle bare over de tre-fire sørligste toppene.