Indian summer på flotte høyreiste Tarven (04.09.2016)  

Hjemreisedagen på denne korte weekenden på hytta var lovet med strålende vær(2. dagen med finevær siden godværsperioden i juni; 20. juli var også flott..) og vi ville ha med oss en "skikkelig" fjelltur og ikke bare hjemreise på noe så sjeldent som sommervær. Fra Flåm sentrum kjørte vi opp hårnålssvingene i den bratte østhellingen av Flåmsdalen på til å begynne med relativt bra grusvei til vi kom opp til det store geitefjøset hvor det var grind. Bonden satt utenfor med kaffekoppen og ønsket oss god tur. Geitene var på vei oppover i fjellet, og vek villig til siden etterhvert som vi nærmet oss(geiters IQ synes å være oseaner forbi sauenes; her var ingen hodeløs løping hundrevis av meter foran bilen før en av de få hjernecellene koplet inn og fant at det kanskje var lurt å løpe ut til siden..) "Veien" ble stadig dårligere etterhvert som vi nærmet oss parkering, med store steiner og dype tversgående grøfter, og det var med hjertet i halsen vi smøg oss over disse, heldigvis uten å ta nedi. Alle andre biler som ikke har høy bakkeklaring er herved advart! Da vi parkerte på knappe 1000m over havet, lå det en død sau midt i veien, som vi såvidt klarte å kjøre forbi(den var fjernet da vi returnerte fra turen) Like etter parkering krysset vi elven og fulgte tråkk på høyre side av denne, først østlig og siden sørøst og sør på østsiden av Roaldshovden. Jevn fin stigning og nokså lettgått terreng. Været var nydelig og det ble tidlig lettelse i antrekk, med shorts og T-skjorte som turbekledning faktisk helt til topps.

Noe langdryg slak stigning til høyeste punkt mellom Ljosberg og Brimtvora, etterhvert godt vardet. På det høyeste her kunne vi for første gang se dagens hovedmål, men først måtte vi småbratt vel 100 høydemeter ned til Kaldavatnet, med helt uproblematisk kryssing av utløpet på østsiden av vannet.

Hadde fra avstand sett et par lange tversgående rygger/hamre som potensielle hindere opp nordøstryggen av Tarven, men så greit fra avstand hvor det var OK å forsere disse. Særlig den øverste var steil, og det var så vidt vi kunne se bare et sted her var noenlunde greit å småklyve forbi. Med motiverende nedtelling av de 300 høydemetrene fra Kaldavatnet vant vi gradvis høyde og til slutt kunne vi se toppunktet ca 700 meter inne på den nokså flate toppflaten.

Fantastisk utsikt fra toppen; klarest i sørlig retning, noe skyer og litt disig mot Jotunheimen, men kunne greit dra kjensel på bl.a Stølsnostind og Uranostind. Skyer dekket delvis for Hurrungane. Fire isbreer lot seg lett identifisere(Jostedalsbreen, Hardangerjøkulen, Folgefonni og Fresvikbreen), og Hårteigen tegnet seg skarp i horisonten i sørsørøstlig retning.

Ned igjen kunne vi delvis småløpe på snøfelt øverst, og GPS-track kom godt til nytte når vi skulle finne igjen passasjene forbi de nevnte tverryggene. Bratt; og varmt, opp fra Kaldavatnet, og velfortjent inntak av våre siste mdbrakte kalorier på toppen.

Bente fortsatte videre nedover mens jeg hadde en avstikker til Ljosberg, kun 15 minutter opp til denne flotte toppen med luftig utsikt mot det regulerte Viddalsvatnet langt der nede på østside(av de billigere pf-metre når man først var forbi her..)

Kjørte i 1. gear ned øverste del av veien, og måtte beundre hvordan veien var lagt i den stupbratte fjellsiden, og rett over geitefjøset traff vi våre venner geitene, trolig på vei opp i fjellet igjen etter melking. En nydelig tur på en fantastisk sensommerdag!