Tur i Stor-Elvdal (18.09.2016)

Hans Thorvald og jeg dro fra Hamar i ti-tida for å ta fjellturen vi forsøkte å ta søndagen før. Vi hadde planer om å kjøre opp ved Davan og til Kroksætra, men der var vegen stengt med låst bom. I stedet kjørte vi litt sørover igjen, og svingte opp ved kirken på Strand. Planen var da å kjøre og parkere på Opphussætra, men med den "nye" nedlastede peakbookappen så vi at det var vegforbindelse til Kroksætra. Vi bestemte oss derfor for å kjøre dit, men da vi kom frem til Kroksætervegen, var uheldigvis også denne vegen stengt med låst bom. I stedet for å kjøre helt tilbake (det var langt å kjøre innover i skogen), parkerte vi bilen der og startet på fotturen. Første toppunktet ble Skjerbekkhøgda, der vi kunne beskue Storhorta i solskinnet. Videre var planen å gå slik at vi kom inn på stien som kom fra Kroksætra, men den fant vi ikke. Derfor gikk vi opp til bilvegen og fulgte derfra den inntegnede stien oppover mot Storhorta. Dessverre forsvant denne stien etter hvert, og vi måtte gå i krattet. På veien opp til Storhorta skremte jeg opp en elg som fikk fart på seg nedover i skogen.

Etter at vi hadde vært på Storhorta fulgte vi en god sti et stykke mot Horta. Også denne stien ble dårligere etter hvert. På toppunktet bygget vi varde og tok oss en matbit. Vi måtte også gå mye av turen over til Myklebyskarven utenfor sti og i noe vått terreng. Noe av årsaken til dette var at stien var borte, men noe skyltes også at vi valgte å gå rett mot toppen i stedet for å følge stien rundt. De to høyeste toppene vi var oppom på Myklebyskarven var veldig fine, med mange og store varder. Fra toppunktet fulgte vi stien ned til Søkkundsjøene, før vi derfra gikk i retning Horta igjen. Mot Hortabua hadde vi forventet å kunne gå på sti, men denne eksisterte ikke, så det ble tidkrevende og tungt å gå gjennom krattet. Vi krysset fingrene for at vi fra Hortabua skulle få sti resten av veien, siden klokka hadde begynt å nærme seg sju og sola var i ferd med å gå ned. Og vi var heldige, vi fikk sti resten av turen vår fra Hortabua. Vi valgte å jogge noe av partiet derfra og til bilen, siden vi ønsket å komme tilbake før det var blitt helt mørkt. Til tross for dårlig oppmerking og ikke-eksisterende stier, ble det en lang og fin tur i nydelig vær og sommerlige temperaturer.