Soleibott (09.10.2016)

Jeg hadde akkurat kommet hjem fra høstferie i Tyskland så sa pappa at siden det var meldt fint vær kunne vi ta en totusentur til i år likevel.

Sigrid og Mamma ville også være med og vi reiste til noe som het Soleibottinden for den er visst lett. Jeg har vært der før med Julie og Nils for lenge siden, men da rakk vi ikke to småtopper som også hører med.

Jeg var fortsatt veldig trøtt etter ferien og sov masse på tur til Årdal, men fikk med meg at vi kjørte gjennom skummel tåke og at det plutselig ble fint vær rett før vi var fremme.
Det var ganske kaldt da vi begynte å gå, men heldigvis blei vi fort varme, og da vi kom til en liten damm med is på blei det moro. Den var ordentlig glatt å skli på.

Videre var det et gammelt fotspor i snøen og litt lenger oppe var det skispor på en liten snøflekk som noen hadde laget flere ganger. Den var skikkelig liten. De var skikkelig ivrige til å prøve skia altså!
Endelig kom vi opp i sola og det var veldig deilig og varmt og vi hadde verdens beste vær på hele oppoverturen. Så kom en laaaang bratt bakke før vi var oppe på toppen.

Planen til pappa var at jeg og han skulle forte oss bort til disse to småtoppene mens Sigrid og mamma ventet, med vindsekk og sovepose om nødvendig. Det skulle bare ta én time sa pappa som gikk i forveien for å sjekke ut. Etter en stund var alt klart så jeg kunne komme, men jeg syntes det var vanskelig og skummelt og likte det ikke så godt, så det tok sikkert litt lang tid. Vi måtte først ned en skummel pendelrappell til bunn og så litt glatt klatring opp på andre siden. Lenger borte var det også mange små skumle steder, så det tok nok litt lang tid. Jeg var litt lei meg for Sigrid og var redd for at hun og mamma hadde begynt å gå ned.
Det fine været blei borte også og så kom det gråvær.

På vei tilbake så jeg at det fortsatt ventet, og da blei jeg i bedre humør. Opp den bratte biten var det ikke noe vanskelig og så fikk jeg en varm pølse av mamma.
Stakkar Sigrid som måtte vente så lenge på meg. Pappa altså med tidene sine! Kanskje hun aldri har lyst til å være med på tur igjen etter dette?

På vei nedover blei været fint igjen og humøret blei veldig bra. Da vi kom til den skisporsnøflekken akte vi og lagde snøengler. Vi tok oss også tid til å skli litt på den isdammen.

Vi var alle ganske slitne og trøtt etterpå, så ingen orket å kjøpe noe i Årdal. Vi bare reiste hjem.

Men jeg synes det var en ganske fin tur og veldig koselig å ha med Sigrid.