Storen i sol og tåke (11.09.2011)

Etter en del om og men kom vi oss avgårde fra Oslo en del senere enn forventet, med stopp for middag og mathandling i Hønefoss kom vi oss etter hvert til Turtagrø rundt 23-tiden fredag kveld. Da en av oss hadde medlemskap i NTK kom vi på at vi kanskje kunne bruke Tindeklubbhytta som overnattingssted i stedet for teltene vi hadde planlagt. Da dette gikk i orden, ble det gjort en rask ompakking av sekkene, og vi la i vei 23:30-tiden. Etter et par timer gåing med hodelykt kom vi opp til hytta 01:30, da var det bare å legge seg, lang dag i vente neste morgen.

Opp i 07:00-tiden, planen var avgang 08:00, vi ville gjerne at solen skulle smelte unna mest mulig snø oppunder Storen. Etter hvert som vi gikk opp mot bandet, så ble det bare mer og mer knallvær, og alt så veldig lovende ut. Det var såpass mye snø på breen at vi enkelt kunne gå den opp uten stegjern. Tråkket over den store sprekken i høyre kant og gikk greit opp til hytta på bandet. Her var det knallvær, så vi spiste og la fra oss alt breutstyret, og gjorde oss klare for å bestige fjellet. Vi var fire personer, hvorav en av oss hadde vært på Storen 12-15 ganger før. De to andre var gode klatrere, samt jeg som ikke hadde klatret ute i det hele tatt før!

Etter en stund så kom vi opp til svaene og her var det greit å sikre opp i dag, litt snø og is var det. Snøen lå spredt fra rundt 1800 meter. Etter svaene så var det bare å komme seg opp til hjørnet, med litt forsiktig gange gikk dette greit, viktig å få skikkelig fotfeste i snøen etter hvert som man kommer oppover i høyden.

Så kom vi til hjørnet, og skulle ut på galleriene, dette ble egentlig min første klatreerfaring. Vi brukte to taulag herfra og opp. Fant på andre forsøk hvordan jeg skulle komme ut på galleriet, og gikk greit herfra og opp til standplassen. Så videre til starten av Hefteys renne. Denne var full av is og snø, og nå var det slutt på godværet også. Etter mye isbanking kom første mann seg opp og fikk satt standplass på oversiden av rennen. Da var det min tur, og med et lite puff i rompa kom jeg meg opp i renna. Fingrene fikk kjørt seg oppover, og plutselig var jeg oppe av renna. Da var det min tur til å sikret klatrekompisen min opp. Når han var oppe av renna, fortsatt han opp til toppen hvor han sikret meg opp det siste stykket. Var greit å sikre her i dag, siden det var en del snø, vind og is på fjellet her oppe over 2300 meter. Det var godt å være på toppen, men noen utsikt var det dessverre ikke.

Klokka hadde gått, så nå var det bare å skynde seg langsomt nedover for å nå hytta på bandet før det ble mørkt. Det ble rask klatring ned til rappellfestet. Her skulle jeg altså ut i min første rappell, en 40 meter lang vegg å komme seg ned! Gikk som en drøm! Da var det å gå forsiktig i den bratte siden med mye snø før vi kom til oversiden av svaene. Ny rappell her, etter dette var det bare å gå raskest mulig ned til hytta på bandet.

Vel nede på hytta på bandet var det klar for litt sjokolade og hente breutstyret igjen. Da vi kom ned til breen så vi at all snøen som hadde vært så fint i dag tidlig var smeltet bort, så det var bare å sette på seg stegjern og traske nedover etter hvert som det ble mørkere. Vel over at breen var overstått så var det å gå med hodelykt tilbake til Tindeklubbhytta. Tror nok at dette er den beste, og uten sidestykke den mest utfordrende fjellturen jeg har gått.