Falkungen (01.10.2011)
Written by Mayhassen (Øyvind Mathiassen)
| Map |
|
|---|
| Ascents | Falkungen (1,930m) | 01.10.2011 |
|---|
En "liten tur"
Bilen var pakket for en helg rundt Kongsvinger med sine skogstopper (PF100) på torsdag da det var meldt snø i nordfylket og dette var tilsynelatende det beste alternativet.
På fredag gikk telefonen over Mjøsa: "Ikke kjør til Hamar, jeg plukker deg opp i Gjøvik, møtes på statoil - vi skal på en liten tur vestover"
Plukket opp Jorunn med klatreutstyr pakket i en fei, byttet joggesko mot fjellsko og vips var vi på en smått utbedret anleggsvei på vei innover i Koldedalen.
Dalen var våt, fylt med tjukk skodde og det var yr i lufta. Pokker, bare det ikke kommer snø der oppe så, men noen sol blir det nok ikke
Gleden var stor da vi våknet til stjernehimmel - og ikke minst; mørke, snøfrie topper rundt oss.
Det var en herlig morgen og resten av dagen ser du på videoen:
Fulgte normalruta som går i venstre del, se linjeføring i video. Føreren er noe upresis og klatringen er grumsete og løs. Ekstra forsiktighet bør utøves og standplasser bør velges med tanke på fallende stein. Rapell ned samme rute er greit, 2x60m er fordel, men kommer nok greit ned med endel 30meters-rapeller også.
Tankevekker
Jorunn var mentalt utslitt etter klatringen og var ikke veldig klar for en luftig egg videre mot toppen, men hun samlet mot og ble mer eller mindre frivillig med videre. Dette var første gang hun har vært på en luftig egg og likte seg vel ikke sånn kjempemye.
Vi grugledet oss litt til nedoverveien da vi begge visste hvor løst det var nedover i veggen. Bestemte oss for å rapellere ned samme vei som vi gikk opp. Det begynte dårlig.
Begge ned 40m, inn i standplass, så dra tau..så dra tau...drrrraaaaaaaaHHHRGHHH - tauet var ikke til å rikke på!
Jeg litt småforbanna og Jorunn sikker på at det var ho som hadde gjort noe galt. Jeg prøvde flere ganger, men fikk ikke driten løs. Eneste jeg klarte å løsne var en stein på størrelse med en melkekartong som kom flyvende - Jeg heiv meg inn mot fjellet og krøllet meg sammen, men kødden banka rett inn i den beskyttende armen jeg hadde krøllet sammen for anledningen.
Jeg fikk en bonusrunde helt til topps igjen, med en delvis fungerende arm. Tauet hadde en rar vinkel mot en stein 20cm unna slynga som gjorde at det hele fungerte nærmest som en taubrems ved belastning. Utbedret problemet og ned igjen - med stadig forsikrede drag i tauet at det ikke kilte seg igjen.
Videre ned til innsteget gikk sakte, men sikkert.
Advertisement
User comments