Barnas Turlag Slettningsbu (28.04.2012)

Written by linntherese (Linn Therese)

Distance	13.5km
GPS

Ascents	Slettningsegge (1,524m)	29.04.2012 13:00
Visits of other PBEs	Slettningsbu (1,315m)	28.04.2012

På hyttetur i fjellet

På vei inn til hytta. Da så vi ikke så mye.

Elin, Marthe, meg og Vilde Marie på hytta.

Endelig skulle jeg på hytteturen som vi hadde snakket om så lenge. Egentlig skulle vi reise for lenge siden, før den der påska, men da blåste det så mye at pappa ikke hadde lyst. Men nå var det på tide. Vilde Marie hadde reist med pappa'n sin dagen før, men jeg var kjempeforkjøla og kunne ikke en gang på skolen. Dessuten måtte mamma og pappa gå sammen med de andre på Barnas Turlag turen.
Jeg hadde fått feller av pappa og vi hadde vært å øvd på jordet like ved der vi bor. Feller er noen rare striper med lim som man tar under skia, og så kan jeg gå rett opp bratte bakker uten at det glir bakover.
Da vi kjørte til hytteturen snakket mamma og pappa om at det blåste veldig mye og at de lurte på om veien var stengt. På et vann de kalte for Vangsmjøse så tusenvis av hvite flekker på vannet. Pappa sa det var fordi det blåste så mye.
Til slutt kunne vi parkere bilen. Det var helt kjempehvitt med snø over alt. Så rart, hjemme var det jo ingen snø. Det var tre andre familier som skulle gå sammen med oss. Etter at de voksne hadde pakket og jeg hadde ventet lenge og begynte å kjede meg, kunne vi endelig gå. Det var litt vanskelig i førsten, fordi alt var hvitt og jeg kunne ikke se om det gikk bortover, oppover eller nedover. Flatt lys kalte de voksne det, og mange datt i den første nedoverbakken. Senere var det bare oppover og da var det vanskeligere å dette.
Jeg ble ganske sliten, men til slutt kunne vi ha pause når det ikke blåste så mye lenger. Her laget vi et hull i snøen og jeg, Marthe og Elin gravde hverandre ned i snøen. Det var gøy. Så gikk vi litt til og plutselig dukket hytta frem, men først måtte vi kjøre på ski ned en bakke til i sånn der flatt lys. Noen datt nå også.

Sånn så hytta ut når vi våknet etter å ha sovet.

På hytta

Hyttekos. Elin, meg, Vilde Marie og Karianne.

Her kommer jeg ut av tunnellen vi laget til å ake gjennom.

På hytta ventet Vilde Marie sammen med storebroren Christian og pappa'n. De hadde kjedet seg veldig i det dårlige været og var veldig glade for å besøk. Nå blei det masse leking ute, og så litt leking inne, og så spilte vi spill, og spiste godteri - og litt middagsmat. De voksne var med oss å laget snøtunnell og noen av de andre barna var ute på tur nesten til det ble mørkt. Det ville ikke jeg, for jeg var jo så forkjøla.
Vi brukte opp alle sengene på begge hyttene, men så kom det enda noen som gikk i fjellet. De fikk noen av sengene våres og så skulle jeg sove sammen med Vilde Marie mens pappa måtte ligge på gulvet i stua. Det var spennende, men midt på natta våknet jeg uten sovepose. Da hadde Vilde sin detti på golvet og min var hos Vilde Marie. Men det var kjempegøy å sove på hytte.

Christian er muldvarp og kommer opp av et hull i bakken.

Tur til Slettningsegge

Så har vi begynt å gå. Toppen ligger der borte. Det ser ikke langt ut, men det var ganske langt likevel.

Elin ville gå på beina et lite stykke. Det ser ut som hun er fornøyd med det.

Etter at vi hadde sovet var det kjempelyst ute. De voksne snakket masse om været og hvor bra det var og at vi skulle gå på en fjelltopp. Det gjorde vi, og ute så det helt annerledes ut enn i går. Det var så lyst og vi så masse hvite fjell. Sånn vind som i går var det ikke lenger. Jeg kunne til og med ha på meg lite klær ute.
Alle sammen gikk over et vann med is på før vi begynte å gå noen lange oppoverbakker til et fjell som het Slettningsegge. Vi måtte ha mange små pauser og en stor pause før vi endelig kom på toppen. De voksne snakket om fin utsikt og sånn. Vi barna ville heller klatre på den stor varden, og vi klarte å få plass til alle sammen på toppen. Det var kjempegøy.

Alle vi barna på toppen av varden. Vilde Marie, Elin, Marthe, meg, Christian, Daniel og Karianne.

Lillagjengen, Elin, Vilde Marie og meg.

Så måtte vi kjøre ned alle bakkene igjen. Det var ikke så lett og jeg datt mange ganger, men Daniel som var med var mer uheldig enn meg. Han falt og slo hodet i snøen og fikk veldig vondt stakkar. Derfor ble mange voksne værende sammen med ham mens vi barna gikk til hytta med en voksen. Til slutt sa noen voksne at det skulle komme helikopter og hente ham og at han hadde fått sån der hjernerystelse. Snart kom et brummende gult helikopter og landet der borte. Vi satt å så på alle sammen helt til de fløy med Daniel og pappan hans og blei borte. Så måtte de voksne rydde og pakke mens vi lekte i sola.
Så reiste vi hjem. Det var spennende på hyttetur!