Hauggjelsvardene og Ulriken 643 (20.10.2012)
Written by knutsverre (Knut S. Andersen)
| Start point | Montana (180m) |
|---|---|
| Endpoint | Samme (180m) |
| Characteristic | Hillwalk |
| Duration | 4h 10min |
| Distance | 10.5km |
| Vertical meters | 708m |
| GPS |
|
| Ascents | Byfjellenes høyeste punkt (674m) | 20.10.2012 15:50 |
|---|---|---|
| Hauggjelsvarden (673m) | 20.10.2012 16:00 | |
| Ulriken (643m) | 20.10.2012 17:10 | |
| Visits of other PBEs | Turnerhytten (640m) | 20.10.2012 15:15 |
| Valhall (645m) | 20.10.2012 15:40 |
RUNDTUR PÅ ULRIKEN
Start fra Montane (nær ungdomsherberget) kl 1355. Vått og grått vær med begrenset utsikt. Fulgte den vanlige turtraséen opp Skiveien og videre opp Landåseggen langs ruten for 7-fjells turen mot Ulriken. Tok av mot høyre litt for sent, og måtte runde tilbake for å komme inn på stien mot Turnerhytten. Passerte Langvannet (Vassdalsvann, Turnervannet) der det var en ruin etter den gamle Turnerhytten, og fortsatte bratt opp lien på "Indianerstien". Her er det satt opp sikring med kjetting og jernstenger, sikkert nyttig når snø og is har lagt seg. På toppen etter Indianerstien ligger det nok en hytteruin - etter Soria Moria hytten som ble bygget 1905-06. Kom så opp på Haukelandstikkene som er et gammelt grensemerke hvor grensene for Bergen by, Fana og Haus herred møttes. Her kom Turnerhytten til syne.
TURNERHYTTEN
Her traff jeg på lørdagens to hyggelige hyttevertinner Lita og Gro som skulle ut på tur. Det hadde kun vært en person innom denne dagen utenom meg. GPS 6898207 302034.
"Den yngre" Turnerhytten var ferdig i 1950, men ble rammet av et lydnedslag i 1985 og brant ned til grunnen. Gjenreist samme sted i 1988. Turnerhytten er et populært turmål for bergenserne. Der er åpen hytte med servering i helgene, og midtpartiet av hytten står alltid åpent for dem som trenger ly for vind og vær. Kilde: Bergensernes Fjellverden II (Bergen 1988, Redaktør Anders B. Fossen) side 291-6)
Fortsatte nordover i lettgått terreng til
VALHALL
Dette er en hytte med lange tradisjoner fra en stolt fortid. Den ble bygget i 1896. Initiativtakere var 12 unge menn, de fleste fra Bergen Turnforening. Lederen var Johan N. L. Blytt. De unge mennene søkte tilbake til norrøn mytologi, derav navnet Valhall som er guden Odins sal der han tok i mot og bevertet sine falne kjemper. De tolv stifterne tok gudenavn som kallenavn, bl.a. Odin (sjefen selv!), Tor, Balder, Frey, Tyr etc. Etter to generasjoner med "guder" og senere "gudeyngel" har besøkstallene til hytten stadig gått ned. Hyttens historie er grundig dokumentert i Bergensernes Fjellverden II s 177-184. Lesverdig stoff!
Hytten er nå antagelig svært lite i bruk, og låst for almenheten. GPS 6698367 302449.
Jeg fortsatte så nordover til dagens egentlige mål:
HAUGAVARDEN OG HAUGGJELSVARDEN
Det er to varder som ligger vel 100 m fra hverandre. Den sørligste varden er den største. Den ligger inne på et fjellplatå med begrenset utsikt, og er uten "attributter". GPS 6698628 302583.
Den andre varden ligger litt lenger nord. Denne varden er mindre. Her er det turkasse med bok og BT Sprek merke. Toppen har også trig-merke. Denne varden ligger ut mot Langedalen med flott utsikt mot nordøst. GPS 6698704 302667. Det er nok denne varden de fleste anseer som Hauggjelsvarden.
Jeg er litt usikker på om dette er korrekt. Visuelt bedømt er den sørligste varden litt høyere, men jeg klarte ikke å måle noen forskjell med min GPS. Jeg har ikke klart å finne dokumentasjon på hvilken av vardene som er den høyeste.
Det eneste jeg har funnet om saken er et kart over Byfjellene (i Bergen) utgitt av Bergen Turlag. På kart nr. 6 og 7 er så vidt jeg kan se den sørligste varden markert med en svart trekant, høyde 674,5 og teksten Byfjellenes høyeste punkt.
Den nordligste varden er markert med * (utsiktspunkt) høyde 673 og navnet HAUGSGJELSVARDEN. Alt i alt virker det som om den sørligste varden er den (marginalt) høyeste. Dette ble bekreftet av Dag Sletten, som er en av dem som kjenner Byfjellene i Bergen best, i e-post av 23.10.12.
ULRIKEN 643
Fra Hauggjelsvarden gikk jeg nordvestover til jeg kom inn på den vardemerkete ruten over Vidden. Fulgte denne til jeg var på nivå med Turnerhytten som er godt synlig fra stien. Derfra vestover til det høyeste punktet på Ulriken. Dette er en fjellknaus med en ganske stor, delvis utrast varde. Gammelt trigpunkt like SØ for varden. Få vet at dette er det høyeste punktet på Ulriken, og toppen er -antagelig av samme grunn - lite besøkt. Tåke og meget begrenset sikt på toppen - bra at GPS-en var med! Fortsatte relativt bratt neover mot NV og så vestover til Ulriksmasten. Derfra ned langs kabeltraséen til utgangspunktet.
| Start date | 20.10.2012 13:54 (UTC+01:00 DST) |
| End date | 20.10.2012 18:04 (UTC+01:00 DST) |
| Total Time | 4h 10min |
| Moving Time | 3h 37min |
| Stopped Time | 0h 33min |
| Overall Average | 2.5km/h |
| Moving Average | 2.9km/h |
| Distance | 10.5km |
| Vertical meters | 707m |
User comments
Hauggjelsvarden
Written by mariusmeland 05.11.2012 11:59Slik eg tolkar dei forskjellige karta (ØK og topografisk kart 1:50000), meinar eg at Hauggjelsvarden (alternativt Haugavarden) må vere eit felles namn på toppområdet der 674 m.o.h. er høgaste punkt. No er eg ikkje ekspert på byfjella utover dette, men eg tenkjer vel at "Byfjellenes høyeste punkt" og '"Hauggjelsvarden" (alternativt Haugavarden) i praksis er synonyme omgrep.
For meg er det av mindre praktisk betydning, då eg veit eg også var ved den varden som her er markert som "Byfjellenes høyeste punkt". Med berre 1 meter i forskjell meinar eg likevel at dei som "berre har vore ved Hauggjelsvarden", med god samvittighet kan notere at dei har vore på "Byfjellenes høyeste punkt":)
Sv: Hauggjelsvarden
Written by knutsverre 05.11.2012 12:07Takk for kommentar! Helt enig i det du skriver. Ble bare litt forundret over at det var to varder her oppe, og begynte å undersøke litt nærmere. Jeg tror som deg at de aller fleste har vært oppe på begge toppene, men jeg så ikke den sørligste toppen da jeg kom dit første gangen fra Arnasiden i tåket vær! Jeg hat kalt den Byfjellenes høyeste punkt siden det navnet står på kartbladet nevnt over, men kunne vel likegodt ha kalt den Hauggjelsvarden Sør.