Mannslagarnuten med Pål (07.04.2013)  

Stortopp i Telemark

Mannslagarnuten på Brokefjellmassivet er en av de 16 kjempene i Telemark. Jeg og Pål (Pål Berglund) har gjort det til et fellesprosjekt å bestige disse.
I forbindelse med en tur hjem til Telemark falt valget på Mannslagarnuten, en av 7 gjenværende kjemper. Litt morsomt egentlig siden Påls familie har hytte tvers over Kviteseidvannet og ser rett opp på toppen fra hytta. Pål hadde tenkt på denne toppen i en årrekke, men det var først nå den skulle til pers.

© Morten Helgesen

Omsider fikk vi øye på toppen.

Dårlig oppladning og en noe grumsete start

Pål hadde hanglet med lungebetennelse og var fortsatt hanglete. Opprinnelig turdag lørdag ble forskjøvet til søndag pga. hanglepål, noe som i samme slengen viste seg å være et sjakktrekk mtp. været.
Det tar tid å kjøre oppover i Telemark, sånn er det bare, og etter et par timer fra Skien var vi omsider nær starten. Ved den veien opp til Kleivstaul hvor vi planla å starte stod det et skilt om privat vei og ingen kjøring uten avtale, men Pål er ikke beskjeden og ringte på i et hus hvor han så folk spise frokost. Han var heldig med den, grønt lys tut og kjør og attpåtil nøkkel til en bom lengere oppe i veien. Som om ikke det var nok, ble han bedt inn på frokost.
Jaja, en god start på dagen. Vi kjørte i vei og hadde rundet første hårnålssving og var på god vei mot andre da Påls nye godbil med piggfrie dekk fikk litt stålis å bryne seg på. Det gikk jo selvsagt ikke bra. Så var det å begynne å rygge, men det gikk heller ikke helt optimalt, snarere litt fort og snart satt vi seilende i god fart bakover med låste hjul på isen. Ingen sa noe, men i et par sekunder tenkte vi det samme. "Oj! Dette blir skråningen". Det var en styggbratt skråning på utsiden av veien. Men noen ganger har man flaks. Vi stoppet med et hjul hengende på utsiden og de tre andre på innsiden.
Dette medførte en liten aksjon for å få bilen på skinner igjen, og enden på visa var at vi i praksis måtte starte i bunn likevel.

© Morten Helgesen

Skråningen var bratt og det var spennende mens den ukontrollerte ferden pågikk. Hadde det gått utfor kanten hadde det gjort vondt både for folk og bil.

Fin tur, fint landskap, dårlig skiføre

© Morten Helgesen

Pål i trivelig skogsterreng blant ranke Telemarksfuruer.

© Morten Helgesen

På sadelen nord for Godokkfjellet får vi øye på snaufjell.

Vi fulgte et gammelt skispor (en fiskebeinmann som hadde gått fiskebein i omtrent hver motbakke) opp en rekke stigninger, først på traktorslep senere i villeste skogen, gjennom et pass på nordsiden av Godokkfjellet og videre ned på Kovstaulmyri. Her møtte vi et scooterspor og etter hvert flere skispor. Vi fortsatte nokså bratt opp vestryggen, først gjennom skog og senere mer åpent lende. På snaufjellet var skiføret elendig. Ikke det at de4t var så bra lenger nede, men her var det hardt, delvis avblåst og med innslag av is og bare partier.
Vi droppet Hestestodnuten og passerte på sørsiden av den, gjennom et artig landskap før vi omsider fikk øye på toppen som ennå var et stykke unna.
Iskald vind gjorde toppvisitten kort. Pål prøvde forgjeves å vinke samtidig som han kommuniserte via telefon med mor sin som var på hytta rett under oss, men samme hvor mye han prøvde ble han ikke observert.
På dette skiføret ble ikke returen så rask man kunne ønske seg, men vi kom da helskinnede ned, og en alt i alt kjempeflott tur ble avsluttet med grilliser på stormkjøkken ala Pål.

Da er det "bare" 6 igjen Pål.

© Morten Helgesen

Lagbildet på toppen. Pål er i ivrig samtale med mor om hvor hun skal se for å få øye på ham.

© Morten Helgesen

Mot Gaustatoppen.

Flere bilder

GPS

Start date	07.04.2013 10:22 (UTC+01:00 DST)
End date	07.04.2013 18:49 (UTC+01:00 DST)
Total Time	8h 26min
Moving Time	5h 49min
Stopped Time	2h 37min
Overall Average	2.2km/h
Moving Average	3.2km/h
Distance	18.7km
Vertical meters	1,172m