Halvveis-tur over Rauddalstind-ryggen (07.08.2013)

Tett skydekke over sentrale deler av Jotunheimen denne dagen, men både yr og storm spådde lettere vær fra 13-tida, så tur skulle det bli. Satte meg i bilen rundt 0600, og kjørte riksvei 15 i retning Leirvassbu. Jeg hadde sett meg ut de tre Rauddalstindene, og hadde med sykkel som jeg planla å benytte et stykke inn i Gravdalen.

På vei innover ble to ting klart. For det første var det relativt mye vann i Stor-Utla, noe som gjorde kryssing uten vading vanskeligere. For det andre var det såpass tett skodde at det var umulig å få øye på et logisk krysningspunkt fra veien. Resultatet ble at jeg syklet helt ned til Gravdalsdammen og parkerte der. Jeg hadde to mulige rutevalg, enten følge bratt opp i høyre kant av breen mellom vestre og 1931-høyden, eller ta sikte på vannet ved 1630, og så følge ryggen opp. Førstnevnte så bratt ut på kartet, og siden skodda gjorde det umulig for meg å vurdere det ved selvsyn, ble det til at jeg valgte den enklere, men noe lengre, ruta. Da jeg kom ned igjen til sykkelen min, ble jeg glad for at jeg tok det valget. Det så bratt ut, og partiet der den alternative ruta gikk, glinset formelig av fuktighet.

Å gå i tjukk skodde, alene, og på et fjell du ikke kjenner, kan være slitsomt, spesielt for en relativt fersk fjellvandrer som meg selv. Når man heller ikke har rukket å opparbeide seg allverdens med erfaring hva kart og kompass angår, fører det til (i alle fall for meg) at særdeles mye tid går til navigering. I tillegg hadde det regnet en del i løpet av natten og morgenen, og steinene var fulle av fuktig, sleip lav. Spesielt turen fra Gravdalsdammen til Vestre Rauddalstind var preget av stor forsiktighet og lavt tempo. Turen fra Vestre til Store og videre ned i Simledalen var mye greiere i så måte, selv om jeg innbilte meg at steinen ikke "satt" like godt her som i området rundt Glitterheim, hvor jeg hadde vært mye tidligere i sommer.

På vei opp mot 1931-toppen sprakk skylaget opp, og rundt på alle kanter stakk små spisser opp av skyene - morsomt! Vel oppe på 1931, åpenbarte både Vestre og Store seg, et virkelig flott syn! Etter å ha besteget Vestre ble jeg sittende en stund for å suge inn utsikten. Jeg regnet med at skyene ville trekke over igjen om litt, noe jeg fikk rett i. Allerede på vei ned ble tåka igjen tett, og den ble der helt til jeg var nede ved laveste punkt mellom Store og Austre.

Store ble besteget uten problem. Også her ble det en litt lengre pause. På vei ned igjen hadde jeg sett på kartet at det var mulig å utnytte noen fine fonner til å komme seg noe raskere ned. I realiteten var disse nokså bratte, og siden sikten lå på rundt 25 meter, ble det til at jeg ikke turte å sette utfor disse. Da jeg kom ned til laveste punkt på ryggen, tok jeg en kort pause hvor jeg vurderte tidsbruken min. Der kom jeg frem til at om jeg skulle ha håp om å rekke hjem til middag, så måtte planen om å ta med meg Austre Rauddalstind forkastes. Det tidvis råsleipe føret og mine manglende evner til navigering i skodde hadde spist mye tid. Returen ble lagt gjennom Simledalen, som var befriende lettgått. Sykkelturen opp til Leirvassbu igjen må jeg ærlig innrømme ble delvis gått ;)

Jeg kommer tilbake en annen dag, og forhåpentligvis kommer jeg da på toppen av Austre også, kanskje med en tur opp på Høgvagltind i tillegg.

Start date	07.08.2013 07:32 (UTC+01:00 DST)
End date	07.08.2013 16:45 (UTC+01:00 DST)
Total Time	9h 12min
Moving Time	7h 32min
Stopped Time	1h 40min
Overall Average	3.0km/h
Moving Average	3.7km/h
Distance	27.7km
Vertical meters	1,668m