Mista lua mi! (24.09.2013)

Parkerte ved Njukestølen, og overnatta bak i bilen. Nytt spritapparat som varmeovn var kjekt å ha, for nå begynner det å bli nattekaldt. Mye vind om natta sørget for god trekk (og avkjøling) gjennom takluka.

Været var ikke all verden neste dag, men det var meldt opplett, så jeg gikk for det. Besøkte utedoen på setra her først, takk for lånet! Over elva Hydalsåne var første spenningsmoment, og jeg var forberedt på vading. Det slapp jeg heldigvis, og steinene var ikke isete heller - utrolig! Så med fortsatt tørre og varme føtter gikk jeg opp den bratte botnen her (Trongebytti). Det gikk veldig greit, og et sted var det riktig artig; på en halvmeter bred (tørr) steinhylle under et overheng tett ved bekken. Ved eventuell skitur opp her, er det naturlig å holde 50-100m lenger mot nord oppover hele botnen - det er jevnt over slakere og lettere. Nå var det massiv steinur her, og lite fristende, selv om det hadde vært mindre bratt. Men rasfare vinterstid må vurderes nøye ved dette valget av trase!

Fra ca 1500 m var det snø, og jeg satset mye på å "hoppe fra stein til stein". Så bratt opp et "rent" snøfelt, en sugende lang bakke, og jeg var oppe på flata. Snøen var av vekslende kvalitet, og mange hull ble funnet underveis til toppen. Stavene hjalp godt på. Nådde Rankonøse etter rundt 2 timer. Glimt av sol, men kort opphold pga vinden.

Syntes jeg fant en litt bedre vei tilbake igjen, men litt løs snødekket ur like før et lite vann før nordtoppen. Så mye bart opp til Rankonøse nord, som gjorde at det gikk ganske lett opp. 50 min etter Rankonøse, sto jeg på nordtoppen. Glimt av sol, men kort opphold pga vinden - også her.

Prøvde meg så rett øst, men det ble snart altfor bratt, og jeg måtte litt lenger sør, der ryggen var grei, men snødekket, ned mot Kvannebakknøse. Denne tok seg godt ut, så jeg ville avlegge toppen et lite besøk. Lett opp fra sørvest her.

For å få litt variasjon tok jeg nå mot nord og ned til elva. Underveis må lua ha ramla ut av genseren (jeg pleier ofte å regulere temperaturen ved å ta lua av eller på, og oppbevarer den da på magen under genseren). Den kjære Island-lua mi var borte! Heldigvis har kona en som er lik, og den er nå rappet!

Over Hydalsåne gikk det igjen overraskende greit - ingen vading nå heller - flaks! Men så var det masse vierkjerr og annet kjerr, før jeg kom tilbake til veien og bilen. Denne returen var lite egnet sommerstid! Noen dyretråkk her og der hjalp litt på krattkrigen.

Tilbake etter 5 t på tur.

Obs! Belgjislettene sommerstid betyr mye kratt, altså!