Knallvær på Skogshorn mm (27.09.2013)

Denne dagen opprant med så flott vær, at jeg bare måtte ut på tur. Hva med å feire ferdig Valdres-liste med en tur på Skogshorn? Den hadde stått på venteliste hele året. Jeg leste rapporten til Øyvindbr og fadderartikkelen til Sondre her på PB, og ble svært godt forberedt. Og for sikkerhets skyld, dvs for å ha flere turmål hvis været virkelig holdt seg, lastet jeg ned pf>100m-toppene i Hemsedal og Gol også. Morten hadde på sist tur tipset meg om dette...

Dobbel bomvei
Kjørte Tisleivegen bomvei for første gang, og med bare 30 kr i bompenger og lange flotte strekk, der jeg lett kunne ligge i 80 km/t (tør ikke å skrive noe høyere tall her), trodde jeg at jeg hadde funnet en ny og bedre vei fra hjembygda til Hemsedal. Men så dukket det opp en ny bomvei; Panoramavegen bomvei, og med 40 kr til her, samt en betydelig dårligere veistandard, sank entusiasmen for dette veivalget. Kjørte også feil et sted, og da jeg parkerte på Skogshorn p-plass, var jeg ikke lenger like overbevist om at jeg kom til å kjøre samme vei tilbake. På p-plassen sto det noe om p-avgift for å vedlikeholde skiløypene i området, og da jeg heller ikke fant noen betalingskasse, følte jeg at jeg kunne spare disse 40 kronene. Det var jo ikke snakk om noe vedlikehold av løyper nå!

Standardveien opp til Skogshorn
Oppdaget nå at kameraet ikke var med i bilen. Litt ergerlig nå som været var skyfritt, men mobilkameraet fikk duge i dag. Skilt viste veien oppover lia, først på vei, så over på tidvis steinete sti som lå dypt i terrenget enkelte steder. Tydelig en mye brukt sti, ja!

Snart forsvant trærne, og på den lange motbakken mot Skogshorn så jeg tydelig tråkk etter tusener av føtter gjennom årene. Jeg holdt et behersket moderat tempo, og med unntak av å fylle vannflaska der stien forlater bekken, tok jeg ikke ett eneste "hvilesteg" på min vei opp. Jeg gikk akkurat så jeg ikke var spesielt andpusten, og nådde toppen på eksakt 1:30 - og det var jeg fornøyd med. Steinhard snø og is forekom hyppig på de siste 200 hm. Korset som jeg hadde lest om skulle være på toppen, var borte, men postkasse og toppbok var der.

Rekognoserte litt ned mot Hemsedal, for å se stupet her, men stadig dukket det opp nye avsatser som sperret for utsikten, så snart droppet jeg prosjektet. Skjente ned vestflanken på asfalthard snø til et utsiktspunkt, og tok lunsjpausa her i solhellinga.

Flere topper
Snøforholdene innbød til en lengre tur, så jeg svingte NV-over, og over 1645m, og ned i sadelen her, før jeg gikk opp - delvis på tørt fjell - på Skarvanfjellet. Så ned mot vest og opp på Nibbi. I det jeg skulle forlate denne toppen, hørte jeg pusting og pesing fra Hemsedal-sida, og en hytteeier nedi lia kom opp for full maskin. Vi hadde en lengre hyggelig toppsamtale, for han var godt kjent i området. Han mente mine planer om å besøke Skurvefjellet var vel ambisiøse, særlig med tanke på at bilen min sto ved Lykkja. Jeg beroliget ham med at jeg var svært fjellvant og i god form, og at jeg visste hva jeg drev på med. Han tipset om at det var mulig å gå ned til Hemsedal sentrum etter toppen, og ta taxi tilbake til bilen.

Dårligere snøforhold
Ned i Øvrebotn tråkket jeg igjennom snøen på hvert eneste steg, og var fristet til å tenke på den taxi-ideen. Kjempet meg opp på Skurvefjellet, og sto på toppen kl 14.46, etter 4,5 t på tur. Jeg hadde brukt en snau time fra Nibbi, og følte jeg hadde meget god kontroll på tida. Et helikopter surret og gikk over Hemsedal, og forstyrret idyllen.

Rask retur
Fulgte så nordryggen ganske lett og kjapt ned til et vann, og så småartig klyving på mye bart fjell opp på dagens siste topp; Bjørnbakknøse. En time hit, etter forrige topp. Nå var det litt berg- og dalbane ned NØ-ryggen, inntil jeg fant et greit sted å ta seg ned mot øst. Så i ganske lettgått terreng sør for elva Store Sandåne i to kilometer, der jeg tok en pause i sola, fordi jeg nå straks kom inn i skyggen. En hare skvatt av sted her. I det jeg skulle til å fortsette, så jeg folk som gikk nedover på andre siden av elva, og fikk øye på stien de fulgte. Dette skulle vise seg å spare meg for en del tid; for det var lett å komme over elva her oppe, og en lettgått sti ned i dalen. Antar denne stien egentlig går opp til Kvannegrønøse (1483m).

Tok igjen de to vandrerne og suste forbi og over den lille broa over Store Sandåne. Nå var det bare å følge stien sør for Hundsennvannet, og kjøre på hele veien tilbake til bilen - stort sett i skyggen for høstsola.
7,5 t på tur

En god del på snø