Nydelig påske i Hurrungane, Store Ringstind (18.04.2014)

Tilbake i Hurrungane

Etter en altfor lang tid vekke var det deilig og endelig være tilbake i Jotunheimen igjen. Det var kjekt og treffe Torjus igjen også. Vi hadde ikke sett hverandre på nesten 2 år, men det er morsomt hvor fort man finner den gode gamle tonen med kompiser. Han hadde ikke forandret seg stort. Torjus hadde startet kjøringen fra Stavanger kl 20.00 torsdag kveld. Siden Tindevegen er stengt til mai måtte vi kjøre opp til Turtagrø fra Sogndal. Jeg tok buss fra hytten på Tyin til Sogndal torsdag kveld og overnattet hos Lena. Torjus som hadde sovet 3 timer i bilen den natten ringte meg kl 06.30 og sa han var like ved. Han plukket meg opp og etter en kjapp frokost og råkjøring opp til Turtagrø, var vi klare til og sette i marsj kl 09.30.

Det var mye folk på Turtagrø. Været kunne ikke bli bedre. Påskesol og vindstille. Værmeldingen for resten av helgen var heller ikke noe og klage over. Dette skulle bli bra. I det siste har jeg ikke brukt randoskiene mine. I militæret i Kirkenes fikk jeg lite bruk for dem og med nye fjellski denne sesongen ble randoski nedprioritert. Jeg kom på for en stund siden at jeg hadde glemt og ta fellene ut av posen fra forrige tur. I boden fant jeg posen med småfuktige feller fra forrige tur med Torjus på Sognefjellet i mai 2012. Altså nesten 2 år. De var blitt svart og hvite, luktet mugg og all lim var vekke. På grensen til ødelagte. Jeg tok dem likevel med på denne turen etter å ha børstet av muggen og tatt på ny fellelim. Uansett en skikkelig tabbe. Fellene var ikke de aller beste uansett. Det er ikke bare fellene jeg må bytte ut. Med Duke Marker bindinger på skiene og slalomstøvler er det ganske tungt og traske oppover med. Dynafit next.

Vi gikk innover på den prepererte skiløypen mot Ringsbotn og vi holdt et høyt tempo. Da vi kom litt innover i Ringsbotn tok vi første matpause. Vi hadde passert alle på veien og svetten silte. Synet av Store og Midtre Ringstind gjorde meg glad og spent. Det var deilig og se dem igjen. Føttene var kliss våt av svette og blemmene var allerede på vei. Her var det tendenser til skyttergravsfot. Da vi nærmet oss Ringsbreen la jeg merke til hvor mye denne har trukket seg tilbake siden sist vi var her. Et trist syn men slik er det. Sporene snirklet seg sikksakk oppover mot breen. Selv om denne turen var perfekt oppstod det små irritasjonsmoment. Er det en ting jeg virkelig har lært når det gjelder hatløsninger er det at man før eller siden alltid vil få svi for det på tur. Hvordan jeg hadde behandlet fellene mine de siste årene er et eksempel på dette. Selvsagt lot jeg dem ikke ligge våte i posen med vilje så lenge, men nå skulle de altså ta hevn på meg. På vei oppover mot Ringsbreen var det ikke noe lim igjen og bedre var det da ikke at det kom masse snø mellom dem og skien. Jeg er alltid forberedt på slike ting og hadde tatt med mye ducktape. Jeg måtte da stoppe midt i bakken, ta av skiene og tape godt. Da jeg var ferdig med dette og skulle ta en slurk med vann, løsnet hjelmen fra sekken og jeg kunne bare stå og se på at den trillet nedover mot bunnen ca 100 høydemeter lenger nede. heldigvis var det en stor stein som stoppet den fra og trille helt ned i Ringsbotn. Faen ta altså!! Jeg måtte bare ta beina fatt og gå ned og hente den. Jeg måtte le litt da jeg kom opp til skiene igjen.

Nå satt tapen og vi fortsatte oppover. Vi kom ut på Ringsbreen og fortsatte bortover på nordsiden av Midtre Ringstind. Vi tok en ny pause før den siste oppstigningen mot Store. Det var enda ingen som hadde rent nedover fra Store enda og føret var urørt sett vekk fra alle sporene oppover. Vi kunne likevel skimte en del folk på toppen. Torjus er veldig ivrig etter og være blant de første som kjører nedover og ville på toppen så fort som mulig. Han ble rastløs da stadig flere som vi hadde passert lenger nede tok oss igjen i pausene. Jeg derimot bryr meg svært lite om slike ting og vil nyte utsikten. Føret forandret seg da vi kom over 1800 moh. Her var det nysnø og pudderføre. Problemene med fellene var ikke over. Jeg måtte igjen stoppe og tape den ene skien da den gamle tapen hadde blitt skåret opp av skaren. Da jeg hadde tapet den ene begynte selvsagt den andre også og bli slitt. Så var det festet fremme på skiene som måtte tapes. Slik holdt jeg på og på 100 meters stigning tok jeg skiene av og på hvertfall 3 ganger. Det var ikke noe og tenke på. På en fin dag som denne må man bare le av de tingene der og ta det som en lærepenge.

Nå gikk det hvertfall fortere oppover og det tok ikke lang tid før kun den siste oppstigningen gjenstod før vi stod på toppen. Like nedenfor den siste oppstigningen fikk vi se Store Austanbottntind. Jeg gleder meg jammen mye til sommeren tenkte jeg. Da skal jeg ta traversen og stå på toppen der også. Sett fra nord er den bare helt praktfull og majestetisk.

Vi tok av oss skiene like nedenfor og gikk med dem i hendene til toppen. Vindstille, varmt, folksomt og en fantastisk utsikt. Mtp hvor få slike dager vi har i året måtte den bare nytes. Jeg satt meg ned og pratet med noen folk etter vi hadde tatt noen bilder. Torjus masjerte rett bort til skiene og gjorde seg klar for nedkjøringen. Han ble stresset av at det stadig kom flere folk oppover. Etterhvert gjorde jeg meg klar også. Lenge siden siste tur på rando så jeg startet med et fall etter sving nr tre. Videre nedover var det en drøm. Føret var helt kanon og vi hadde det som plummen i egget. Vi hadde tidligere denne dagen snakket om og ta Midtre Ringstind også men vi sparte den til senere i helgen da vi var fornøyd denne dagen.

I stedet for og renne rett ned i Ringsbotn rant vi på skrå nedover ved Løyftesskorane. På denne måten slipper vi og stake oss ut av Ringsbotn. Vi rant deretter videre ned til Turtagrø. Det var jammen digg og ta av støvlene, lufte føttene og ta en kald øl. Turen var konge og starten på helgen kunne ikke blitt bedre.

GPS sammendrag

Start date	18.04.2014 09:33 (UTC+01:00 DST)
End date	18.04.2014 16:55 (UTC+01:00 DST)
Total Time	7h 21min
Moving Time	3h 53min
Stopped Time	3h 27min
Overall Average	2.6km/h
Moving Average	4.9km/h
Distance	18.9km
Vertical meters	1,335m