Uvdal-ferie: Gavlen - plan B (23.07.2014)  

Denne onsdagen måtte det bli en litt kortere fjelltur, siden barna skulle ha en ridetime nede i Uvdal på ettermiddagen. Så jeg planla kort kjøretur og en ganske kort gåtur. Flåtåfjellet (1257) ligger bare drøye 3 km i luftlinje mot sørvest fra hytta vi bodde i. For å komme dit skulle vi kjøre inn Jønndalen. Så ved Gjuvenes var planen å kjøre grusveien opp mot Jakthytta, vest for Flåtåfjellet (1257). Men den gang ei… Ved avkjøringen fra hovedveien i Jønndalen støtte vi med en gang på en låst bom, på brua over elva Jønndalsåe. Den veien er tydeligvis kun for de som har hytte oppover i lia der. Utrolig kjipt! Vi hadde gladelig betalt en slant for å kjøre opp den veien. Å starte ved bommen ville bety 200 ekstra høydemeter og et stykke lenger å gå, og det hadde vi ikke tid til i dag. Så plan B!

Jeg hadde nemlig en alternativ tur i bakhodet i tilfelle veien opp mot Flåtåfjellet (1257) skulle være stengt. Så vi kjørte ut av Jønndalen igjen, forbi Sønstevatn og sørover mot Småroi, hvor vi hadde vært dagen før. Denne gangen stoppet vi rett før hyttefeltet der. Fjellet Gavlen (1392) ligger nokså nærme veien, og ikke er det all verden med høydemeter heller. Så vi parkerte rett øst for toppen, ganske nøyaktig på fylkesgrensa. Der er det tegnet en sti på kartet, som går opp i retning toppen. Heldigvis var det en fin liten avkjøring akkurat der, og plass til noen få biler. Og ingen "parkering forbudt" skilt, som det kryr av ved hyttefeltet på Småroi.

Vi fant greit stien, og fulgte den først flatt bortover. Så kom nesten all stigning i en jafs, og da dreide stien mer opp til høyre (nordvest). I motbakken her langet barna lett ut oppover, og lå 20-30 meter foran oss. De forsvant over en liten kul, men like etter kommer plutselig Julie (9 år) hylende nedover mens hun veiver med armene. Min første tanke var at hun hadde snublet og slått seg, men så får insekter en større mistanke. Hun klarer ikke si hva det er med en gang, men peker på en stein hun satte seg på. Der surrer et titalls veps i ring, og da skjønner jeg fort at stikkordet her er jordveps! Hun må ha tråkket på vepsebolet da hun satte seg på steinen, eller så holdt de til under steinen. Jeg droppet å sjekke det nøyere… Fokuset ble Julie, og hvordan hun reagerte på stikkene. Hun fikk 3 stikk – et øverst på nesa, midt mellom øynene, og 2 på den ene overarmen. Heldigvis blir det bare en liten hevelse der stikkene er. Etter bare 20 min er hevelsene på overarmen borte, mens den på nesa satt noe lenger i. Det var den som gjorde klart vondest også, sa hun, men det gikk tross alt fort over. Så heldigvis ingen allergisk reaksjon på henne. Etterpå måtte vi lese på internett om jordveps, og fikk blant annet vite at giften til jordveps er sterkere enn hos vanlig veps.

Vi går naturligvis i en stor bue rundt jordvepsebolet, og kommer etterhvert opp på toppen av Gavlen (1392). Været er også denne dagen bedre enn bra! Varmt og lettskyet, og ingen regnbyger å se noe sted heller. Vi sitter en liten stund på toppen, og viser barna Borgsjåbrotet (1485), som vi besteg dagen i før.

På returen gikk vi litt mer mot øst, ned til et bitte lite tjern ved en snøfonn. Der drar vi fram grillen og varmer noen pølser, som jeg glemte da vi skulle til Borgsjåbrotet (1485). Etter en time med grilling og pause ved det lille vannet, finner vi igjen stien vi fulgte opp. Vi passer også godt på at vi finner igjen steinen med jordvepsene, og tar ingen sjanser selv om vi nå ikke så noen veps ved steinen der Julie ble stukket. Da vi ankommer bilen, har vi god tid og rekker med fin margin ridetimen til Julie og Frida et stykke nede i Uvdal, ikke langt ovenfor Rødberg. Gavlen (1392) ble en kjempefin plan B!

Flere bilder: