Madlandsheia/Vådlandsknuten (21.05.2015)

Sesongdebut i Madlandsheia. Var usikker på snøforholdene, men holdt meg unna nordhellingene i ruten som går langs stien til Dirdal/Gilja før den tar av mot Vådlandsknuten. Her er det vanligvis mest snø, så gikk heller langs Gloppevatnet og opp Tverromdalen til stidele mot Veen.

Fine forhold med litt duskregn langs vatnet og i Tverromdalen. Nesten ikke tegn til vinter og vanskelig å forutse forholdene på toppen, men da jeg kom til stidelet, bestemte jeg meg egentlig for å snu og gå samme vei tilbake. Tydelig at våren er seint i gang oppe på heia, på 700 meters høyde +. Noen bare flekker i retning Vådlandsknuten, men mye våt og dyp snø. For øvrig lå isen tjukk på store deler av Store Vådlandsvatnet, men isen hadde begynt å smelte langs land og ved bekkeosene noen steder.

Valgte til slutt å gi det et forsøk. Varierende kvalitet på snøen, noen steder ok, andre steder sank jeg plutselig gjennom til livet. Umulig (i alle fall for meg) å tyde hvor snøen bærer godt, og hvor en plutselig faller gjennom snøen.

Det er vanligvis ikke noen problem å finne retningen er oppe, men da hele stien (og de fleste merkene) var dekket av flere meter tjukke snøfenner, og tåka feitet seg kraftig opp nærmere Vådlandsknuten, var jeg glad jeg er godt kjent i området - selv om det som sagt i utgangspunktet er greit å finne veien.

Valgte å gå korteste vei ned til parkeringen da jeg kom til stidele mot Vådlandsknuten - da hadde jeg vasset lenge nok i snø og var søkkvåt. Ikke all verdens spennende å slite seg de siste hundre metrene til topps heller - ikke når sikten er lik null et par hundre meter fra utsiktspunktet.

Det lå rester av vinter helt nede ved det innerste av Fisketjørna. Vet ikke om det er unormalt, men i fjor var det uproblematisk å gå den nordlige ruten ved påsketider, og året før var det ikke i nærheten så mye snø så sent på året.