Gjensyn med Tjuvåskampen (31.01.2016)  

Dette skulle egentlig være en kombinert Vikerfjell- og Totenåsenlanghelg, men "Tor" forandret på de planene.

Søndagen viste seg som ventet å være den roligste dagen, og opprant med nydelig vær. Dermed var Torsæterkampen et naturlig mål for både meg og Mona.

Vi startet fra Oksbakken og traff umiddelbart på Monas søster med mann og barn, så det ble til at vi slo følge hele veien mot Rausteinshytta. Hyggelig kosetur var det, og rørende nok, etter alt mildt svineri den siste uka så var det her fantastisk fine forhold, til tross for lilla Swix under skia kunne dette defineres som blåswixføre! :)

På hytta var det vaffelkø og "vaffelkaos", men turfolk oppfører seg heldigvis normalt ikke som sure kunder uten snev av forståelse, så atmosfæren var bare hyggelig. Men vi fikk en liten nedtur da vi skjønte at Torsæterkampen var utafor løypenettet per i dag. Jeg hadde fjellski, men Mona kun langrennski, og brøyting med sistnevnte blir liksom ikke helt det samme. Det fikk bli en annen gang...

Da fikk vi kose oss med skituren i seg selv istedenfor. Og med været som var så var ikke det spesielt vanskelig. Jeg har ellers lengtet lenge etter "skitur med kjæresten" i min single tilværelse, så nå var det bare å glede seg over at dette var tredje helga på rad med kjæresteskitur. :) Denne gang på Monas hjemmebane. Vi smilte, sola skinte og vinteren hadde stått mildværet av! Løypene var morsomme, og snart var vi på vei oppover ryggen mot Tjuvåskampen.

‹

›

Utsikten på toppen har blitt kjent og kjær for oss begge. Og man ser så langt derfra, det ligger fjell i horisonten helt fra Telemark til Jotunheimen. Sistnevnte var flott å se på med kikkert på desemberturen, da var Gjendealpene fantastiske som nesten bare de kan være det. Ellers er det vel Vikerfjell med Bukollen og selvsagt Vassfarporten som gjør mest ut av seg, og det blir jo aldri jeg spesielt lei av. Artig å tenke på natta på Svarttjernskollen som jeg har friskt i minnet...

Vi hadde en forlokkende ørretmiddag hos Monas foreldre å tenke på, så det var på tide å komme seg nedover igjen. Vi tok det rolig gjennom den trolske skauen som innimellom minnet om klassiske partier fra marka hjemme, og kunne etter hvert slappe av i bilen det korte stykket nedover med utsikt over Mjøsa i bakgrunnen.

En fin tur hadde det vært, og en hyggelig langhelg med kjæresten nærmet seg slutten.
Tusen takk til Mona for alt som er koselig!