17. mai på Galdhøpiggen (17.05.2016)

Finfin nasjonaldag på toppen av Norge! Det mest spesielle jeg har gjort på landets store dag. Det var faktisk Monas søster som kom på ideen om å delta på 17. mai-toget til Piggen, det var vel i påsken det. Og turen ble innholdsrik den.

Traff Morten, Julia og Linn Therese utafor hytta etter frokost, og han sa at "detta er jo noe for deg, du som liker at det er så mye folk!" Haha... Jammen var ikke Geir Arne der også. Han skulle komme til å "ta en Øyvind" overfor en reporter seinere på dagen...

Jeg og Mona ruslet sammen i toget som snodde seg oppover mot Styggebreen og selveste Piggen. Den er småstilig herfra, det må faktisk sies! Og når man ser ryggen til topps fra "innsteget" til småegga så passer den til å se ut som Norges høyeste fjell selv om vi verken snakker Hurrungråskap eller Gjendealpestorhet. Galdhøpiggen er fin den, og i dag hadde jeg skrudd på normalmodus og godtok at det var nasjonal folkefest og ikke ensomt villmarksliv som gjaldt. Jeg trivdes!

Nasjonalsangen ble sunget på toppen, men da en reporter begynte å intervjue folk i nærheten så fant jeg det på tide å rusle vekk. Jeg kunne ikke gi det svaret han ønsket seg, for været var jo alt annet enn perfekt. Og jeg kunne babla om mangel på Øyvindvær og om at dagen før var mye bedre og typisk sånn og sånn, men det skjønner jeg at "ingen" gidder å høre på. Og jeg gidder ikke å jatte med heller, hehe...

Vi traff Morten og co ved Pigghytta, og han kunne fortelle at Geir Arne hadde skuffet en reporter ved å svare "sånn passe" da vedkommende hadde spurt om ikke været var fint. Hahaha, jeg forstår så godt! Intern kjerne-peakbook-humor. Og som Geir Arne selv sa det så er ikke gudbrandsdøler kjent for å overdrive...

Den harde PB-kjerne på toppen fikk smake min klissete sjokoladekake som var klimaskadd og ekkel. Den passer definitivt best til den kalde årstida med stiv og delikat glasur!!

Men jammen letta været såpass at det ikke lenger kunne kalles "ut på tur aldri sur-vær", det var jo mulig å se masse av det klassiske panoramaet under en riktignok hvit himmel, men faktisk også sol. Vakkert! Min beste utsikt på Galdhøpiggen til nå.

Turen tilbake til Juvvasshytta foregikk rolig mens jeg småpratet med Mona. Hun sier hun ikke er vant til å bruke ordet spektakulært så ofte som meg, men her kunne hun gjøre det. Etterpå ble det kaffe med Geir Arne og lunsjbuffet på hytta med Mona, søstera og ei venninne. Fin avslutning på en bokstavelig talt topp nasjonaldag! Kommer til å huske 17. mai 2016...