Sen kveldstur til Finnemarkas høyeste punkt (23.04.2008)
Bestigninger | Breiliflaka (702moh) | 23.04.2008 |
---|
Eller visstnok nest-høyeste punkt etter nye målinger, Lauvkollen rett sør for Breiliflaka er nå målt til 703,5 moh i følge DOT-årboka fra i fjor. Men Breili med sine 702 moh har den klart beste utsikten, og vil forhåpentligvis bli det mest ettertraktede turmålet i området likevel. Så kan Lauvkollen fortsette å være til for særinger som meg...
Uansett så var dette en forholdsvis lenge planlagt kveldstur med Erling. Vi kom oss ganske sent avgårde, klokka var nærmere 18 før vi dro av gårde fra Røine over Lierdalen/Holsfjorden. Til å begynne med så det skralt ut med snø, så vi måtte bære skia langs en grusvei ganske lenge. Men så fant vi en avstikker med snø på. Det ble å skreve over en tvilsom snøbru over en våryr bekk, og skia måtte tas av et par ganger senere. Men så gikk det greit innover. Det eneste minuset var at føret var trått. Vi klarte ikke å vinne særlig tid i utforbakkene.
Koselig var det å gå på myra på sørsida under Flagret på 620 moh. Her er det åpent og fint, mens selve åsen er markant i nord med ei aldri så lita steinur ved foten. Jeg mimra om fjorårets bålnatt med naboen hjemme der i fjor. Jammen var det mye mer snø nå over et år etterpå!
Langt om lenge kom vi inn på løypa fra Kanada. Den hadde jeg aldri gått til tross for at jeg er på tur i Finnemarka de fleste helgene i året. Egentlig er jo ikke vei så spennende, men denne ga i hvertfall storslagen utsikt! Man ser mektige åser (til tross for hogst) og Tyrifjorden langt der nede.
Etterhvert kom vi inn i barskogreservatet, og da ble alt så mye mer urørt. Over Langetjern var det virkelig idyllisk. Vi fulgte løypetraseen over myrer og mellom grantrær, og endelig kunne vi se Breilivannet foran oss Smile
Merkelig hvor trygt det føltes å gå over et vann på 632 meters høyde i slutten av varme april 2008, men sannheten var at her var det minimalt med antydning til vår! Fikk i ettertid vite at noen hadde målt snødybden i området til 1,70 dagen etter...
Erling mente at det kanskje var et dårlig forslag fra hans side å gå så langt, for da vi var på toppen var klokka allerede 21. Men til tross for at vi nå visste at natta ville bli altfor kort, og at man ville forstyrre søvnen til de som var hjemme ved hjemkomst så var det verdt det.
Vi rakk ikke hoveddelen av solnedgangen, men det vi fikk med oss var fint og trolsk nok! Her var Blefjell, Gaustatoppen, Norefjell, og sist men ikke minst Tyrifjorden med Væleren i Holleia med mektige Vassfarfjell bak! Den oransje himmelen gjorde det rent eventyrlig, og jeg kan ikke huske å ha hatt det så fint på Breili før Very Happy
Tilbaketuren gikk ikke så fort på grunn av kombinasjonen skare og mangel på hodelykt i mitt tilfelle. Erling hadde lykt, og det hjalp meg i visse situasjoner. Veldig koselig var det å rusle der i mørket mens fjellpraten gikk.
Vi måtte trekke på smilebåndet da vi langt om lenge var tilbake ved bilen igjen, ca 6 timer hadde turen vår tatt Smile
Men vi kunne jo ikke angre, og nå var endelig årets Breilitur i boks for Erling!
Vel hjemme igjen var klokka godt over halv ett på natta. Jeg klarte ikke å sovne med det første, for jeg lå og tenkte på stemninga fra en veldig spesiell tur...
Bilder her: http://fjellforum.net/viewtopic.php?t=12208&highlight=
Kommentarer