Bad på Bukollen (05.06.2016)

Etter en effektiv helg som rommet plass til bursdagsfeiring, hus- og hagearbeid, Oslobesøk (!) og videre matforberedelser til min egen kommende bursdag så ble Mona og jeg enige om at området ved Vidalen fristet overmåte på søndagen.

Vi kom oss seint avgårde fordi vi begge var stuptrøtte etter å ha laget deler av tapasmenyen pluss Totenkringler til over midnatt. Ingen fare, dette skulle være en kosetur, og vi hadde all verdens tid innafor rimelighetens grenser. Mona hadde lyst på Bukollen, og den er aldri noe dårlig valg. For meg ble det sjette gang der oppe, denne gang krydret med turen gjennom Strømsoddbygda som leder tankene til de avsidesliggende traktene omkring Sarek i Nord-Sverige. Virkelig vakkert og gammeldags er det her...

Oppover fra Bukollplassen bar det i steikende sol (som en aldri må finne på å klage over!) til akkompagnement av fuglesang og elvebrus. Overraskende tørt oppover i dag, men så har jeg jo hatt et værmessig heller tvilsomt forhold til Bukollen før. Mona bragte tydeligvis lykke, dette måtte nå bli tidenes tur hit, kjærestetur og Øyvindvær!!

Utsikten oppover mot Norges mest kjente bjørnefjell er av det svært maleriske slaget. Og jeg hadde mer enn halvveis proklamert overfor Mona at jeg aktet å ta meg et bad i det lille tjernet kort før toppvarden. Som sagt så gjort, og det verste var vel underlaget, jeg brukte lang tid på å komme meg langt nok ut til at jeg kunne legge meg ned og få hele kroppen under vann. Temperaturen var grei her på ca 1100 moh, det kommer nok av hetebølgen og det faktum at vannet er så grunt. Det var iallfall paradisisk å sitte der og tørke opp i varmen etterpå!

Vi kom oss omsider til topps, og kunne mimre over utsikten over både Vikerfjell nært innpå og Totenåsen i det fjerne. Mona var glad for at jeg viste henne dette området som jeg er så glad i.

Nedoverturen åpnet for nye utsikter, det vil si at det er anderledes å gå rett mot utsikten enn det å måtte snu seg iblant for å få se den. Jeg skulle hatt med malerutstyr, men jeg har aldri malt og har ikke pensel eller lerret. Inspirasjon var det iallfall å få i massevis!

Vassfarfjella er og blir herlige, vi får bare håpe på at ikke pengesterke og kreative krefter blir for nærgående på den andre siden av Sørbølfjellet med alt annet enn nasjonalromantiske planer i "Destinasjon Flå"s ånd...

Tusen takk for en nydelig tur Mona! Fjellfanten er så glad i deg!