En "miniroman" med tittel "Fantastiske Beerenberg!"

Dato:

24.06.2011

© Øyvind Brekke Advarsel! Kanskje lenger enn eaas lengste rapport. Men jeg vet at enkelte vil lese min versjon av Jan Mayen-ekspedisjonen 2011, spesielt fordi de ønsker å ta del i mine bekymringer både på forhånd og underveis. Regner med at ytterst få gidder å lese dette, men for meg personlig var det viktig å få skrevet en miniroman om mitt livs mest spesielle ferie til nå, og i tillegg har det fungert som ren terapi mot 2k-tørke å skrive og mimre om fantastiske Beerenberg! Innledning Jeg hadde ”alltid” visst om Jan Mayens eksistens. Men det var ei utilgjengelig øy langt der nordvest i havgapet som jeg aldri ville få oppleve. Og det var jo like greit, for det fantes nemlig en diger vulkan der, og jeg har alltid vært sjeleglad for at vi ikke har sånn styggedom her på fastlandet. I tillegg >>>

Oppvarmingstur foran Beerenberg.

Dato:

23.06.2011

Kerling, en overraskende flott topptur!

Dato:

19.06.2011

Turtype:

Fjelltur

© Sondre Kvambekk Det begynte å nærme seg slutten på Islandsoppholdet for denne gang, dagen etter skulle jeg og Sondre slutte oss til Jan Mayen-gjengen. Nå hadde endelig godværet kommet til Akureyri, og det måtte jo utnyttes. Terrenget her oppi Nord-Island er ganske spennende, ikke like eksotisk som i sør, men vilt, mektig og vakkert, og siden vi kjente fint lite til toppene her følte vi det hele som en slags oppdagelsesferd. Etter en drosjetur på ca 2 mil (7000 ISK én vei) var vi klare for tur. Først rolig rusling langs en kjerrevei til vi kom til ei grind som ikke var mulig å få opp. Dermed måtte jeg og Sondre mer eller mindre elegant klatre over, men Åke fant ei åpning stor nok i gjerdet til at han klarte å åle seg gjennom. Herfra økte vi tempoet betraktelig, det gikk i et slags intervallopplegg, >>>

Tåketur

Dato:

18.06.2011

Motbakkemareritt!

Dato:

16.06.2011

Etter å ha kjørt "halve Island rundt" og forspist oss på pizza i Egilstadir fant vi ut at det kunne være ålreit å bevege seg litt. Det var seint på kveld, men stadig lyst, og Hádegeistindur hadde en forlokkende profil. Vi parkerte langs veien ca 400 høydemeter under toppen og la i vei uten annet mål enn å gå av oss de altfor mange kaloriene vi hadde pådratt oss. Åke og Arne tok det rolig, mens jeg, Sondre og Øyvind (Mayhassen) hadde litt "dårligere" tid. Vi gikk relativt moderat til å begynne med vi også, men bratta tok jo til ganske så umiddelbart, og etterhvert ble det for tungt å holde praten i gang. Jeg aner ikke hvorfor det ble sånn, men vet likevel at dette er helt normalt blant folk som "liker" motbakker, tempoet ble skrudd opp noen hakk, og ingen av oss tre var villige >>>

Hvannadalshnúkur

Dato:

14.06.2011

Turtype:

Alpintur

© Sondre Kvambekk Innledning Jeg hadde de siste ukene tenkt med bekymring på reisen til Island. Det hadde klikka for Grimsvötn, med store mengder aske som resultat, og mye verre enn askefaste fly var det at toppen vi hadde tenkt oss på lå så nære selve utbruddet. Islands stolthet og høyeste fjell, Hvannadalshnukur, ligger bare ca 5 mil unna der det smalt, og er selv en sovende vulkankjempe. Ja det er visst bare Etna som er større i Europa ifølge infotavla der hvor stien oppover starter, så det er bare å slutte å fokusere så mye på Katla! Katla får vel snart utbrudd fordi jeg skriver dette da… Selvsagt tenkte jeg også på bresprekker, det gjør jeg jo alltid! Hvordan var nå disse islandske sprekkene, var de verre enn de norske? Har vulkanisme noe å si for breer og dimensjonene på sprekker? Hjemme >>>

Island Dag 1

Dato:

13.06.2011

Ei herlig helg i Leirungsdalen med naboen og bikkja

Dato:

04.06.2011

2-5. juni Ingen nye topper i boks, og bare en dag med toppbestigning, men likevel er jeg fornøyd og føler meg langt fra snytt. Til det var naturopplevelsen for fin og koselig! Naboen, som også er tremenning og barndomskompis, har det siste snaue året begynt å vise litt interesse for Jotunheimen. Det er vel kanskje behovet for litt variasjon pluss mine begeistrede turbeskrivelser som har fått han på glid trur jeg. Ingen nålevende personer kjenner Finnemarka like godt som Svein Erik, kanskje med unntak av en felles kompis, det tør jeg absolutt påstå. Men Jotunheimen har fått ligge i fred med unntak av Rasletind – Vestre Kalvehøgda i 1993 og Morka-Koldedalen i 2000. Dette betyr på ingen måte at turlivet har vært fattig på opplevelser, det er nok ikke mange som har opplevd så >>>