Storkollen

Dato:

24.09.2012

Pollux

Dato:

10.09.2012

© Øyvind Brekke Jeg drømte om Dufourspitze, men Monterosahütte var full, og ingen guider var ledige. Dette var litt av en nedtur, jeg hadde ikke sagt det virkelig høyt, men det var klart at jeg ønsket meg Monterosas høyeste topp! Etter mye fram og tilbake besluttet jeg å melde meg på guidet tur til Pollux, jeg ville jo gjerne få med en ekstra 4k når jeg først var i Sveits. Siden det bare var Pollux så ble det kun grytidlig start, ikke alpin start. Oppmøte var klokka 06.45, men ting var visst romsligere enn som så, og sistemann kom såpass seint at Urs, guiden vår, sekunder før begynte å si at vi fikk dra uten han. Erling som skulle opp til Kleine Matterhorn for å stå på ski ga meg et velmenende råd om ikke å prate spesielt mye med de to sveitserne som skulle være med, de forsto nok svært >>>

En sivilisert rusletur til Gornergrat

Dato:

08.09.2012

© Erling Juul Nå hadde vi to hele dager å slå ihjel i Zermatt mellom Breithorn og Pollux. Erling ville blant annet stå på ski, men først ville vi gå en skikkelig tur med masse utsikt. Valget falt til slutt på Gornergrat med start fra hotellet vi bodde på nede i landsbyen. Ironisk nok var det denne turen som skulle gi oss desidert flest høydemetre under hele Alpeoppholdet. Vi startet turen fra hotellet og ruslet gatelangs mellom flotte sveitserhus, ofte med utsikt mot fantastiske Matterhorn i bakgrunnen. Etterhvert kom vi oss inn på en blanding av spasérvei og sti som gradvis begynte å slynge seg oppover dalsida. Innimellom minnet det om å være på tur hjemme i Bragernesåsen, men stadig kunne man skimte stortopper mellom trærne som man selvsagt ikke finner i Drammen. Underveis passerte vi >>>

Breithorn

Dato:

07.09.2012

© Øyvind Brekke Etter enkle Allalinhorn ventet en enda enklere tur, nemlig Breithorn som knapt nok tilsvarer motbakkeløpet Landfallhytta Opp og i tillegg er en kortere tur. Men omgivelsene er flotte da, og Erling lovet at denne hadde enda bedre utsikt enn Allalinhorn. Og høydetrening ville det bli. Alt spetakkelet rundt Matterhorn Express var en prøvelse for meg. Denne fredagen var heldigvis ikke den verste dagen i så måte, det var mandagen som virkelig skulle bli «kriminell» med kortstress ved diverse innganger og sperringer. Turen oppover med smågondolen var iallfall spennende og spektakulær, og det gikk an å sitte og slappe av. Verre var det da vi måtte bytte, og den digre gondolen med plass til 100 personer skulle til pers opp til Kleine Matterhorn. Her var det sild i tønne pluss mas om ei isøks >>>

Allalinhorn

Dato:

06.09.2012

© Øyvind Brekke Etter en fin akklimatiseringstur i Gran Paradiso-området i Italia og en for min del klønete brepraksis overfor Weissmieshütte var endelig dagen kommet da jeg skulle prøve meg på min første 4000-metertopp. Allalinhorn bryter denne magiske grensen med 27 meter og er vel ansett som den nest enkleste 4k-toppen å bestige. I Alpene er det jeg definerer som juks meget utbredt, man kan ta gondolbaner opp til svimlende høyder. Fra Saas-Fee tok gondolen pluss en bratt togbane meg og Erling opp til nesten 3500 moh. Herfra var det bare en høydeforskjell som tilsvarte hjemmefra til Skimten før vi skulle stå på toppen av Allalinhorn. Forskjellen var bare at selv om begge turer er såkalte parkturer så forutsetter sistnevnte at man ikke havner i fæle bresprekker. Jeg begynner så smått å forstå >>>

Italiensk oppvarmingstur

Dato:

02.09.2012

© Erling Juul INNLEDNING Jeg så fram til Alpeturen med skrekkblandet fryd. Skumle breer og farlige høyder, men også storslagne landskaper spøkte i bakhodet mitt. Etter en fin biltur hvor blant annet Chamonix-Alpene viste at de er Europas klart villeste fjell kom vi oss et stykke inn i Valgrisenchedalen sør for Aostadalen. Planen var å ta et par netter på Rifugio Bezzi-hytta pluss gå en dagstur som forhåpentligvis bragte oss over 3000-meterkota. Vi startet på snaut 1700 moh og skulle opp til 2284 moh som hytta ligger på. Foreløpig var det bare å nyte naturen uten å trenge å bekymre seg for breer. Først bortover en kjerrevei som deretter gradvis gikk over til en sti som førte oss oppover. Landskapet var storslagent og nesten nifst på grunn av sin tranghet og høye, dystre og delvis snødekte >>>