Raudbergsnuten - pent vær i vest og bøllete skyer fra øst!

Dato:

07.10.2016

Laber peakbookmotivasjon For tida er den temmelig laber, derfor blir det lite turrapporter fra meg. Kameraet døde i fjor høst, det skjer så mye stadig vekk, utgiftene florerer og sååå god råd har jeg ikke. Nytt kamera lar vente på seg. Samtidig synes jeg ikke at ut på tur aldri sur-været verken på Skagastølsryggen eller peakbooktreffet gir noen grunn til overentusiastiske turrapporter, spesielt ikke siden det var fullt mulig med knallvær både like før førstnevnte og like etter sistnevnte. Men de som trur noe annet får tru om igjen, for min fjellmotivasjon er konstant, jeg lengter alltid etter store flotte turer! Og selv om det heller ikke denne gangen ble full klaff på grunn av meningsløse og presserende skysystemer fra øst den aktuelle fredagen så var turen såpass flott >>>

"Skrævklatring" og vonde knær i gråvær over Skagastølsryggen

Dato:

20.08.2016

Ventetida er over!!!

Dato:

06.09.2015

Året etter at jeg ble interessert i fjellheimen ble drømmen om en dag å stå på toppen av Storen født, det var da jeg og far rusla Utladalen rundt sommeren 1992. Til tross for regn var det noe magisk ved området. Men klatring var jo det farligste som fantes, så innerst inne visste jeg at det aldri ville bli noe av... De ti siste åra har jeg egentlig bare tenkt at det skjer vel en gang, klatring er jo ikke så farlig. Men når man ikke har ferdighetene selv og er avhengig av andre så tar det tid. Og guiding har jeg vært skeptisk til på grunn av den evige uheldige kombinasjonen av fastsatte datoer og lite samarbeidsvillig vær. Men det gjør vondt å være 2k-samler og stadig mangle selve juvelen i samlinga. Det dreier seg jo om den stolte tinden som egentlig skulle vært Norges høyeste. >>>

Nydelig overraskelse på Store Ringstinden

Dato:

02.05.2015

En kort rapport siden den allerede er overflødig. Og terningkast 6 utelukkende på grunn av opplevelsen på Store Ringstinden. De som kjenner meg vet at det må være sånn. Hyggelig selskap er ikke relevant, det er værets estetikk som er det... Jeg regna ikke med knallvær denne helga siden det var så fantastisk 19-20. april. Enkelte helger vet man nesten at godværsvarslet etter mine kriterier bare er humbug. Men jeg skulle jo være sosial med både Jan Petter og Helene. Og da vi forflytta oss fra mylderet på Turtagrø til "innsteget" mot Ringsdalen hvor Geir Arne og Kristine hadde leir ved Tindevegen ble det enda triveligere på grunn av roligere omgivelser. Turen innover gikk bedagelig, vi hadde taktiske grunner til det, blant annet slippe knallhard skare opp mot Ringsbreen.

Store Austanbotntinden - Endelig!!!

Dato:

24.09.2013

Denne toppen har jeg i likhet med de fleste 2k-samlere sikla fælt på. Men den er jo berykta så det holder sjøl om enkelte vil si at den er oppskrytt. Etter å ha fått Beerenberg og Mercantonegga på merittlista virket ikke lenger det berømte svaet eller steinbrua ut til toppvarden spesielt avskrekkende på meg, men hammeren før svaet sørget for at soloturen lot vente på seg. Desperat som jeg har vært siden 20. juli i sommer var det bare et tidsspørsmål før jeg måtte foreta meg noe på lovlig eller ulovlig vis. Jeg skrev at jeg var fornøyd 10-12. juli fordi juli ikke kunne bedre. I år viste det seg at juli kunne nettopp det, det så jeg på alle rapportene som lå der i løpet av siste juliuka. Den burde jeg ærlig talt tatt meg fri til og heller jobba inn en del fredager etterpå, >>>

Mannen og Kjerringi 24. august 2013

Dato:

24.08.2013

Slo egentlig fra meg å skrive min egen versjon av denne turen allerede i august 2013 siden mobilbildene ble såpass elendige. Men i skrivende stund er jeg så glad og full av overskudd fordi Styggedalsryggen er i boks i mitt etterlengtede vær, så da fikk jeg lyst til å skrive. Og jeg skal være ærlig og full av adrenalin, drittsinne og lettelse som om det var i går. For dette var en type tur som får fram det verste i et menneske som ikke behersker så mye klatring. I ettertid er den selvsagt legendarisk og noe jeg, Sondre og Endre kan prate om med skikkelig fellesskapsfølelse. Jeg hadde planer om overnattingstur på Hjelledalstind og hadde med sekk på jobb. Ca halvannen time før jeg skulle ta toget til Sandvika og Valdresekspressen derfra mot Sletterust ringte Sondre og inviterte meg >>>

Gjensyn med Stølsmaradalstind og Østre Ringstind

Dato:

14.05.2010

Turtype:

Skitur

© Sondre Kvambekk Jeg møtte altså Sondre og Bjørn-Even i Lom seint torsdag kveld . Lenge i forveien hadde jeg hatt store planer for denne lange himmelspretthelga, men i bakhodet hadde jeg en mistanke om at sånn skulle det ikke gå. Været blir jo som regel dårlig rundt 17. mai, i likhet med påske er det jo omtrent sånn at man 10 år i forveien vet at det blir masse regn, sludd og snø rundt 17. mai. Husker det var fint hele 17. mai 1998, så unntaka finnes... De to toppovernattingene i Gjendealpene helga før ble på en måte kompensasjonen for tap av 4-5-dagersturen som skulle være denne helga, så jeg skal ikke klage. Hadde vel egentlig lagt vekk tanken på mer Jotunheimen denne våren, og funderte blant annet på ei natt på Raudbergnuten eller noe sånt, men så ringte Sondre onsdag ettermiddag og fortalte om mulig >>>

Iskald melkesyretur til Berdalseken

Dato:

13.10.2009

Egentlig var det meningen at jeg og Morten skulle overnatte på toppen, men vanskelige snøforhold, tidlig mørke og dårlige busstider for min del førte til at dette bare ble stress. En enklere løsning var å ta det som en vanlig soloppgangstur med avmarsj midt på natta. Ved midnattstider sto vi opp på Skrautvål, og drøye to og en halv time seinere var vi i gang fra Buhaugane (tror jeg, er ikke akkurat kjent med navn her, men det står Buhaugane i rapporten om Berdalseken fra 2006). Det var magisk stjernehimmel over oss, men det er alltid hustrig og ikke uten et uforklarlig snev av angst at man legger avgårde i mørket under slike forhold, iallfall gjelder det for min del. Kaldt, mørkt og livløst. Man skal ligge og sove under ei varm dyne nå. Kroppen kan kanskje virke våken, men er >>>

Adrenalintur til Store Midtmaradalstind

Dato:

14.05.2009

© Øyvind Brekke Det har etterhvert blitt en slags tradisjon å ta en vårtur og høsttur med Morten. Nå var det vårturen som skulle realiseres. Området var ikke spesielt vanskelig å velge, for det var svært lenge siden vi hadde vært i Hurrungane. Jeg var jo der i mai i fjor sammen med eaa, men da ødela skyene alt like etter at Stølsmaradalstind åpenbarte seg så vakkert i det vi nådde Gravdalsskar. Godværstur i den villeste delen av heimen hadde jeg ikke hatt på snart 4 år. Vi startet fra veien mellom Turtagrø og Øvre Årdal, ganske nært munningen av Ringsdalen. Vi tok det rolig innover, for sekkene tynget og noe sa oss at de ikke akkurat ville virke lettere under oppstigningen fra innerst i dalen og opp mot breen. Jeg irriterte meg egentlig grenseløst over at sekken tynget verre på høyre >>>

Falketind og Stølsnostind, mitt livs verste tur!

Dato:

31.05.2008

© Øyvind Brekke Eller rettere sagt fra klokka 22.30 fredag 30.05, fra Hjelle i Øvre Årdal. Hadde planer om å kalle artikkelen for Årdalsfjella i mitt hjerte, men selv om det er en veldig sann setning dekker den ikke virkeligheten i dette tilfellet! Jeg tok meg vann over hodet og vel så det. Fikk ikke sove noe særlig natt til fredag fordi jeg fantaserte om dette turprosjektet. I tankene så jeg for meg soloppgang på Falketind. Så naiv kan man bli, og jeg burde kjenne min begrensning og vite bedre. Hadde selvsagt ingen sjanse til å rekke det, da måtte jeg råkjørt og starta fra Hjelle mye tidligere og vært mye lettere i kroppen. I tillegg var sekken veldig tung, sikkert 25 kg med skiene på. Man kan si at det er dumt å bære for tung sekk, men som feks askogvoll har vært inne på i en Gråhø-rapport >>>