Arkiv - dato
Arkiv - Etter geografi
"Peakbookvenner"
Lister jeg samler etter
-
Sverige - 2000m 10m pf.
(12/13)
92% -
2000m 50m pf.
(154/186)
82%
-
2000m 10m pf. fastlandet
(258/376)
68%
-
Fylkestopper (Norge)
(13/19)
68%
-
Drammen≥ 100m pf.
(3/5)
60%
Favoritturer
Raudbergsnuten - pent vær i vest og bøllete skyer fra øst!
- Dato:
- 07.10.2016
Laber peakbookmotivasjon
For tida er den temmelig laber, derfor blir det lite turrapporter fra meg. Kameraet døde i fjor høst, det skjer så mye stadig vekk, utgiftene florerer og sååå god råd har jeg ikke. Nytt kamera lar vente på seg.
Samtidig synes jeg ikke at ut på tur aldri sur-været verken på Skagastølsryggen eller peakbooktreffet gir noen grunn til overentusiastiske turrapporter, spesielt ikke siden det var fullt mulig med knallvær både like før førstnevnte og like etter sistnevnte.
Men de som trur noe annet får tru om igjen, for min fjellmotivasjon er konstant, jeg lengter alltid etter store flotte turer! Og selv om det heller ikke denne gangen ble full klaff på grunn av meningsløse og presserende skysystemer fra øst den aktuelle fredagen så var turen såpass flott >>>
Breheimen - mer enn en vakker drøm!
- Dato:
- 27.05.2016
Låner Jan Petters bilder, så kommer mine når kameraklusset er fiksa...
Breheimen har etter min mening vært nettopp dette for enhver Jotunheimentusiast. Man leser mellom linjene i gamle bøker at disse traktene er det aller helligste for ekte fjellfolk, spesielt gamle sjeler som meg. Etter mine definisjoner betyr det på ingen måte at Breheimen er bedre enn Jotunheimen, hvordan kunne jeg mene noe sånt i fullt alvor??? Breheimen er vel verken lillebroren eller storebroren til "vår alles kjære kjempenes bolig", den snarere utfyller gigantenes rike med en del likheter, men også enkelte betydelige forskjeller. Flotte 2000-metere finnes også her, men de er færre og avstandene mellom de gjennomgående større. Dermed er utsikter over rått alpint mylder utelukket, det begrenser >>>
Slitsomt men vakkert på Stav-tur
- Dato:
- 23.04.2016
Endelig sto Sogn for tur! Endelig tur med Sondre, det blir jo så altfor sjelden…
Morten heiv seg med, så da var vi tre fra «gamlegjengen» på tur.
Stav har jeg som vanlig tenkt på i årevis, den ligger jo strategisk plassert for god utsikt over fjordsystemene i Midtre Sogn, pluss at den er en sørvestlig utpost av mine kjære Sogndalsfjell.
Været skulle bli best utover lørdagskvelden, så det var lite poeng i å være tidlig pån. Egentlig ville jeg helst overnatte på toppen av den grunn, men dette kom for brått på, og vi hadde ikke utstyr til den type tur. I grunn like greit skulle det vise seg…
Vi starta i strålende humør opp fra Hella ferjekai, tempoet var bedagelig og praten gikk dermed lett. Ingenting å bekymre seg over, kanskje hadde jeg klart å gå meg opp i form i løpet >>>
Ventetida er over!!!
- Dato:
- 06.09.2015
Året etter at jeg ble interessert i fjellheimen ble drømmen om en dag å stå på toppen av Storen født, det var da jeg og far rusla Utladalen rundt sommeren 1992. Til tross for regn var det noe magisk ved området. Men klatring var jo det farligste som fantes, så innerst inne visste jeg at det aldri ville bli noe av...
De ti siste åra har jeg egentlig bare tenkt at det skjer vel en gang, klatring er jo ikke så farlig.
Men når man ikke har ferdighetene selv og er avhengig av andre så tar det tid. Og guiding har jeg vært skeptisk til på grunn av den evige uheldige kombinasjonen av fastsatte datoer og lite samarbeidsvillig vær. Men det gjør vondt å være 2k-samler og stadig mangle selve juvelen i samlinga. Det dreier seg jo om den stolte tinden som egentlig skulle vært Norges høyeste. >>>
Nydelig overraskelse på Store Ringstinden
- Dato:
- 02.05.2015
En kort rapport siden den allerede er overflødig. Og terningkast 6 utelukkende på grunn av opplevelsen på Store Ringstinden. De som kjenner meg vet at det må være sånn. Hyggelig selskap er ikke relevant, det er værets estetikk som er det...
Jeg regna ikke med knallvær denne helga siden det var så fantastisk 19-20. april. Enkelte helger vet man nesten at godværsvarslet etter mine kriterier bare er humbug. Men jeg skulle jo være sosial med både Jan Petter og Helene. Og da vi forflytta oss fra mylderet på Turtagrø til "innsteget" mot Ringsdalen hvor Geir Arne og Kristine hadde leir ved Tindevegen ble det enda triveligere på grunn av roligere omgivelser.
Turen innover gikk bedagelig, vi hadde taktiske grunner til det, blant annet slippe knallhard skare opp mot Ringsbreen.
