Arkiv - dato
Arkiv - Etter geografi
"Peakbookvenner"
Lister jeg samler etter
-
Sverige - 2000m 10m pf.
(12/13)
92% -
2000m 50m pf.
(154/186)
82%
-
2000m 10m pf. fastlandet
(258/376)
68%
-
Fylkestopper (Norge)
(13/19)
68%
-
Drammen≥ 100m pf.
(3/5)
60%
Favoritturer
Flott tur til den ukjente Store Hånosi
- Dato:
- 27.04.2013
En turrapport skrevet i ettertid og i etterpåklokskapens lys. Turen var kjempefin den! Etterpåklokskapen handler bare om noe så kjedelig som sjukdom. Jeg fikk jo bihulebetennelse kort tid etter og fikk ødelagt nesten hele mai og mista dermed Lyngeneventyret jeg skulle være med på. Jeg ble veldig fort tung i kroppen på denne turen, det må sies. Noen drag her og der, men veggen kom raskt. Sånn hadde det i grunn vært de siste ukene. Nå vet jeg at kroppen var utsatt for angrep og det særdeles vemmelige ordet inkubasjonstid. Grøss…
Men turen til Hånosi var som sagt kjempefin den! Resten av rapporten skal stort sett handle om den. Vi kom oss tidlig avgårde fra Skrautvål Morten og jeg. Da vi kom fram til Tynjadalen i Lærdal viste det seg at veien videre var låst med bom og adgang >>>
En smakebit av Skarvheimen
- Dato:
- 21.06.2010
Det var straks på tide å vende tilbake til østlandet og bruke siste ferieuka i mer hjemlige trakter. Men jeg følte meg ikke helt ferdig med fjellet enda, det hadde jo ikke blitt så altfor mye av det på vestlandet heller. Og med fint vær blir det for trist å bruke en hel feriedag til bussreise. Så jeg bestemte meg noen dager på forhånd at jeg burde få med meg en kommunetopp på veien jeg også. Har ikke akkurat samla systematisk på de, og kommer nok ikke til å gjøre det heller, men Raudbergnuten har frista meg en stund nå, ikke minst pga Sondres turrapport i vinter, og fordi jeg er så altfor lite kjent i Skarvheimen. Skarvheimen har jeg et spesielt forhold til siden det var her min store fjellinteresse ble vekt sommeren 1991 da jeg som 15-åring gikk på tur med far fra Finse >>>
Iskald melkesyretur til Berdalseken
- Dato:
- 13.10.2009
Egentlig var det meningen at jeg og Morten skulle overnatte på toppen, men vanskelige snøforhold, tidlig mørke og dårlige busstider for min del førte til at dette bare ble stress. En enklere løsning var å ta det som en vanlig soloppgangstur med avmarsj midt på natta. Ved midnattstider sto vi opp på Skrautvål, og drøye to og en halv time seinere var vi i gang fra Buhaugane (tror jeg, er ikke akkurat kjent med navn her, men det står Buhaugane i rapporten om Berdalseken fra 2006). Det var magisk stjernehimmel over oss, men det er alltid hustrig og ikke uten et uforklarlig snev av angst at man legger avgårde i mørket under slike forhold, iallfall gjelder det for min del. Kaldt, mørkt og livløst. Man skal ligge og sove under ei varm dyne nå. Kroppen kan kanskje virke våken, men er >>>
