Store Bukkeholstind - de fire årstider (16.08.2014)
Bestigninger | Midtre Bukkeholstinden Vest (2135moh) | 16.08.2014 |
---|---|---|
Midtre Bukkeholstinden Øst (2154moh) | 16.08.2014 | |
Store Bukkeholstinden (2213moh) | 16.08.2014 | |
Søre Bukkeholstinden (2058moh) | 16.08.2014 | |
Vest for Søre Bukkeholstinden (2015moh) | 16.08.2014 | |
Sørøst for Store Bukkeholstinden (2045moh) | 16.08.2014 | |
Ø1 for Søre Bukkeholstinden (2050moh) | 16.08.2014 | |
Ø2 for Søre Bukkeholstinden (2035moh) | 16.08.2014 | |
Ø3 for Søre Bukkeholstinden (2005moh) | 16.08.2014 |
5 stykker fra DNT Fjellsport gruppene Lillehammer og Hamar har satt opp teltene ved Leirvassbu denne fredagen. Meg sammen med Roger, Terje, Jon og Ida har planer om å forsere traversen fra Søre-, over Store- og Midtre Bukkeholstind neste dag. Det er kaldt i fjellet, ca 5 grader. Stor forskjell å komme fra Lom i sol og 17 varme. Været er spådd så-som-så, med overskyet og noe regn - spesielt tidlig på dagen. Alle er fast bestemt på tur og været spiller ingen rolle. Tur blir det og vi bestemmer oss for å gå ut kl. åtte neste dag.
Natt til lørdag har det regnet, nå er det opphold og skydekket ligger desverre litt for lavt for vår smak. Vi ser likevel Kyrja, som har fått et kledelig melisdryss på toppen. Det er høst i fjellet. Det er spådd lettere vær utpå dagen så vi håper på det. Legger iveg, og det går lett inn Kyrkjeglupen og det er drygt videre mot Tverrbytna - som krysses lett. Vi må tåle lett regn opp fjellsida. Skrår etterhvert opp mot ryggen til Søre, ihvertfall det vi tror er ryggen som har tatt på seg sløret for anledningen. Det brattner til og enkelte bløte sva gjør den bratte fjellsida noe kronglete å ta seg opp et par steder. Samtidig møter vi vinteren, nå har regnet vært innom sludd og nå altså snø. Noe tvil sniker seg inn om vi er på riktig plass, typisk i tåke, men vi finner veien greit og snart er vi oppe i grovere ur. Oppe på eggen er det stort sett greit å ta seg fram. For nå har nedbøren gitt seg, det er ikke så glatt lenger.
En fin egg å gå, et par steder må omgås ned i sida. Etter det andre punket hvor vi må trekke litt ned fra eggen, dukker en 5 meter høy pinakkel som står nede i et skar. Tenker at det kan bli et kult bilde, og klyver opp på den. Noe løst, så litt ekkelt ned igjen når en stein løsner under meg. Ikke bra, men har kontroll. Blir minnet på at selv om det går greit opp, er det vanskeligere ned igjen. Fikk bildet da. Rett etter er vi oppe på Søre.
Videre mot Vest for Søre og Store omgår vi eggen et stykke på Bukkeholsbrean. Ingen bregleppe her, så det går veldig fint. Bedre enn å gå et luftig parti på glatt stein. Gjennom tåka skimter vi etterhvert Store. Ser mektig ut, og gir inntrykk at det er bratt til topps. Veldig bratt. Været har blitt noe varmere, og vi merker vinden øker noe. Steinen tørker raskt nå, og Store ser mer og mer oppnåelig ut jo nærmere vi kommer. Ved å holde litt ut til venstre fra eggen er det bratt, men lett ellers opp mot toppen. Synd vi ikke får utsikten fra denne, men er ikke tåka i ferd med å lette? Det er "vår" i lufta og vi håper på bedre vær snart.
Midt mellom Store og Midtre Øst går vi over en topp. Dvs. det er ikke en topp ifølge noe kart eller lister. Noe som er litt vanskelig å skjønne. For skardybden på begge sider, må da være mer en 10 meter? Nærmere 20 anslår vi. Den er nok uansett sjekket opp og ned av "dem som driver med slikt".
Så letter været! Oppe på Midtre Øst får vi først øye på Tverrbyttnede, og kan studere fra den nesten loddrette sørveggen ned til denne. Vi får endelig utsikten vi føler vi fortjener og snart har alle skyer og tåkedotter blåst bort. Endelig er det sommer i fjellet igjen.
Den går lett over Midtre Vest og vi tar fatt på nedstigningen mot Tverrbyttnede. Grei ur å ta seg ned i, til vi kommer til svaene som går nesten ned til vannet. Berget er tørt og bratt, men med maks friksjon. Terje finner greit veien, som han alltid gjør. Det er noe ekkelt et par plasser, for der det renner vann er det svært glatt! Vel nede gjør vi betrakninger om denne nedstigningen kunne vært svært vanskelig i tåke og regn. Da hadde det vært mange for bratte plasser å få noe feste under skoa, og i tillegg generelt skummelt mange plasser. Og hvordan skulle vi funnet veien ned uten sikten?
Marsjen ut dalen og tilbake til Leirvassbu er lang. Alle returer synes man jo alltid er lang, uansett. Men denne er drug altså. Heldigvis lettgått så man bruker lite krefter. Flott utsikt langs dalen med Semeltind, Visbreatind og Kyrkja hjelper, og ikke minst koselig turfølge. Takk for turen!
Kommentarer