Storhornet - årets siste tur (31.12.2014)

Etter en våt dag på Strandafjellet skisenter med Daniel og Øyvind ville begge de to feire nyttår hjemme fremfor å dra på en topptur på Kyrkjetaket eller lignende som vi egentlig hadde planlagt. Været var rett og slett for dårlig. Jeg duret derfor mot Oppdal der jeg hadde tenkt å tilbringe en ukes tid for å gå på tur og klatre alpint. Mildværet var riktignok en liten strek i regningen. Mens jeg ventet på noen å klatre med lurte jeg på hva jeg skulle gjøre på nyttårsaften. Fikk en god pris og ble innlosjert på Skifer hotell der jeg ringte JoSo (Johan Solberg) for å høre hva han skulle finne på denne dagen. Der ble jeg invitert med på tur til Storhornet, i år som i fjor, men denne gangen var dette avslutningen på årets prosjekt for Johan - å gå på minst en topptur hver dag og minst 1000 høydemeter i snitt hver dag. Det hadde han søren meg også klart, og med god margin. For en mann!:)

Med på turen ble også Andreas Dale. Starten ble noe dramatisk da jeg skulle komme meg opp den isete veien til der Johan bor. Der funket det dårlig med forhjulstrekk og piggfrie dekk, og jeg seilte ut i grøfta og satt bom fast. Måtte rett og slett la bilen stå der i grøfta og få den løs når vi kom tilbake fra tur, og det gikk etter mye spaing og drahjelp fra Andreas sin bil.

Vi begynte å gå fra parkeringsplassen ved Bree (se også: Storhornet i Trollheimen). Forholdene var ganske like som i fjor. Delvis skyet oppholdsvær og generelt lite snø oppover i fjellet. I år stilte jeg riktignok med randoski. Praten gikk lett på vei oppover, det er trivelig å være på tur med slike trivelige oppdølinger med felles engasjement for toppsamling. Har blitt noe redusert toppomani på meg i det siste, men samlergløden ligger der fortsatt.

På toppen satt vi oss inn i hytta, skrev oss inn i boka og koste oss med julekaker før vi gikk bort til toppvarden for å fotografere bragden. Hurra!!! Johan pekte ivrig ut hvilke topper vi kunne se herfra. Jammen er det mye nytt og ukjent i Trollheimen som jeg må få utforsket snart.

Etter hvert måtte vi bevege oss nedover. Johan kjørte jo nesten like fort ned på fjellski som jeg og Andreas gjorde på randoski. Nå bar det tilbake i Oppdal for å feire nyttårsaften.

Takk for turen begge to, og nok en gang gratulerer til Johan. Du er virkelig noe av det seigeste jeg vet om!:)