Nordtoven (18.04.2011)

Startsted	Vesterbekkmo (150moh)
Turtype	Fjellskitur
Turlengde	4t 00min
Distanse	15,0km
Høydemeter	1050m
Kart

Bestigninger	Nordtoven (994moh)	18.04.2011

Kart

Rute til Nordtoven

Turdata
4 timer
1050 høydemeter
15 km

Våknet opp til snøvær og vind i bilen ved Kråkstad nord for Drevvassbygda. Foreløpig intet som tydet på noe turvær i dag. Ble liggende i bilen i flere timer og leste Donald og spiste påskegodt. Heldigvis begynte sola å titte mer og mer fram. På værmeldinga var det meldt om delvis skyet og stiv kuling på toppen av Nordtoven. Jeg kjørte opp til Vesterbekkmoen og fikk parkere på gårdsplassen av den lokale bonden, hyggelig fyr forøvrig! Da jeg fortalte at jeg samlet på kommunetopper kom han med en gang på Otto og Inger Lise som han hadde møtt her for noen år siden. Han ønsket meg lykke til med turen, men at jeg måtte være forsiktig. Man skal ikke spøke med dette fjellet selv om det kun ruver 995 moh. Jeg fulgte en scooterløype som startet bak det innerste fjøset, denne går opp til ei hytte på Litlfjellet. Etter hvert kom jeg opp på Litlfjellet og kunne renne ned mot Elvkroken. Jeg fikk nå øye på Tovenmassivet. Det så ut til å blåse hardt der oppe, og med tanke på at det hadde kommet enormt med nedbør her de siste dagene fikk meg til å være ekstra obs på skredfaren. Dalaelva viste seg å være åpen flere steder, men jeg fant en snøbru likevel. I etterkant fortalte bonden meg at lenger utpå sesongen bruker de å krysse elva lenger oppe der den er delt i flere løp. Videre fortsatte jeg opp mot Stortovhaugen. Her blåste det virkelig surt, men jeg fant heldigvis en stein å gjemme meg bak. Her fikk jeg i meg mat og klær for å beskytte meg mot vinden og fokksnøen. Nå var jeg klar for å utfordre været!

Da jeg nærmet meg toppen begynte vinden å lette noe mer, jeg takket ikke nei da motvinden var i det sterkeste laget. Skyene rundt begynte også å forvitre litt etter litt, og etter hvert var faktisk ikke sikten så verst lenger. Nå hadde jeg toppen i min hule hånd tenkte jeg. Men det skulle vise seg at det ville ikke bli så enkelt... I siste bakken vest for toppen var det plutselig blank og hard is, nesten ikke snø! Jeg la fra meg skiene og trampet oppover med stavene til hjelp. Flere ganger holdt jeg på å skli (glissade ville riktignok ikke vært fatalt), men jeg hadde stavpiggene parat. Eneste løsning var bare å hogge inn hælen alt jeg kunne for å lage spor. Dette var tungt og tidkrevende, men jeg kom til slutt opp og jublet! Sterk vind på toppunktet, så det ble kun en rask kikk på utsikt mot nordvest før jeg returnerte. Jeg gruet meg til nedstigningen mot skiene, men med tiden til hjelp klarte jeg det uten fall. Rennet ned igjen var bare herlig! Jeg hadde en perfekt medvind som gjorde at når jeg fikk litt fart var alt rundt meg totalt vindstille, sinnssykt kult! Da jeg omsider kom ned til elva fikk jeg meg en overraskelse. På det stedet jeg hadde krysset elva snaut to timer tidligere hadde isen nå bristet! Jeg ble litt skeptisk, men fant et OK krysningssted litt lenger nede. I en bevegelse mistet jeg balansen og hogg høyreskien borti høyre staven samtidig som jeg ramlet, resultatet var at staven ble så bøyd at jeg valgte å ta den på ryggen og prøve å bøye den tilbake over primusen senere. Da jeg gikk over isen holdt jeg stavpiggene parat i tilfelle jeg skulle gå gjennom. Det gikk heldigvis helt fint, så da var det bare å komme seg opp på Litlfjellet og seile ned scootertraseen til Vesterbekkmoen. Bonden gratulerte meg med nok en kommunetopp, og da han fortalte at det var meldt flott vær neste dag var jeg klar i talen da han spurte meg om hva neste mål var – Oksskolten, Nord-Norges tak! Til middag lagde jeg en hel joikakakeboks+en pose med potetmos, fy søren så mett jeg ble. :-)

‹

›