Nortind opptakssamling ski 2015 (26.04.2015)

Helt siden 2011 har jeg hatt en klar målsetning om å utdanne meg til Tindevegleder og bruke fjellet som levevei. Fjell og natur for meg er ikke bare en lidenskap, men det er også blitt en livsstil. Det er her jeg føler meg på hjemmebane, og det er her jeg ønsker å tilbringe mest mulig tid. Så lenge dette er blitt en livsstil er kjærligheten til naturen så sterk at jeg ikke lenger er redd for denne kombinasjonen jobb-fritid på samme arena.

De siste årene har jeg jobbet målrettet mot å komme inn opptaket til Nortind som er organisasjonen som utdanner internasjonalt godkjente tindevegledere i Norge. Nortind er en del av det internasjonale fjellførerforbundet (IFMGA/UIAGM/IVBV) og utdannelsen består av kursbolker, observasjonspraksis og egenerfaring i over 3,5 år. NORTIND kvalifiserer Tindevegledere/høyfjellsførere etter IFMGAs internasjonale standard, og har ansvar for organisering, videreutdanning og faglig oppdatering av Tindevegledere i Norge. Godkjente Tindevegledere/førere er kvalifiserte til å veilede og føre i en særskilt form for friluftsliv, nemlig det bratte friluftslivet-tindefriluftslivet. Det er eksperter på: klatring, brevandring, fjellskigåing, bratt skikjøring og skredvurdering. Norske tindevegledere er utdannet etter høye internasjonale standarder.

Det er opptak til Nortind annethvert år, og det består av en skidel og en klatredel som varer over 3-4 dager hver. Kravene for opptak er:

• Du må være minst 18 år
• Vise legeattest som ikke er eldre enn tre måneder.
• Beherske muntlig og skriftlig norsk, siden alle kurs og skriftlige arbeid vil vere på norsk.
• Du må kunne dokumentere erfaring fra friluftsliv i høgfjellet sommer- og vinterstid
• Du må kunne klatre sportsklatreruter av grad 6+ (norsk grad).
• Du må kunne klatre grad 5+ (norsk grad) i alpine klatrestøvler.
• Du må beherske ferdsel med alpine og nordiske ski (fjellski) i høyfjellet under skiftende føre- og værforhold både opp og ned. Du må kunne kjøre kontrollerte kortsvinger i oppkjørt snø i 35 graders helning.

Mer info om utdannelsen og opptakskrav, se www.nortind.no.

Før opptaket gikk jeg ut med lave forventninger for å ikke bli skuffet dersom jeg ikke skulle bli tatt opp. Det var derfor svært gledelig da jeg fikk beskjeden om at søknaden min var innvilget og jeg var en av 14 heldige som fikk stille på opptakssamling. Skisamlingen ble avholdt i Hemsedal 26.-30. April. De siste to dagene var vi i Hurrungane, men dette kom som en ”overraskelse” undervegs… Nå var det bare å vise hva jeg var god for skiteknisk. Har jobbet målrettet med teknikken min de to siste årene, og tatt et stort steg. Forhåpentligvis ville dette holde til bestått. Viktig å stille med nypreppa toppturutstyr med skarpe stålkanter.

Søndag 26. April – infomøte

Etter en kjapp tur på Svarthetta og nesten blitt innestengt bak en bom i Bulidalen kjørte jeg opp til Veslestølen hyttegrend i Hemsedal der vi hadde tilhold i et par hytter de første par dagene. Hyggelig å møte gjengen, men merket godt at det var en litt spent stemning blant deltakerne, og det gjaldt i høyeste grad for min egen del. Kravene til skiferdigheter er høye, og er man ikke flink nok, så er det takk og farvel.

Møtte veilederne Andreas Haslestad, Jørgen Aamot og Tor Olav Naalsund som ønsket oss velkommen. Satt i en krins og snakket ut om forventninger og motivasjon til hvorfor vi ønsker å ta denne utdannelsen som i krever sitt, både tidsmessig og økonomisk. Er dette noe jeg virkelig ønsker å jobbe med?

Veilederne var flinke til å påpeke at vi ikke måtte ha høye skuldre. Samlingen varer over fire dager, så en og annen tabbe er ikke så farlig. Helheten er det viktigste til slutt. Ble en tidlig kveld for de fleste av oss i håp om å prestere best mulig dagen derpå.

Mandag 27. April – dag 1 i Hemsedal skisenter

Det ble en nydelig dag i Hemsedal skisenter. Denne dagen skulle vi stå i bakken fra åpningstid til stengetid og få kjørt masse på ski i ulikt terreng og med ulike kjørestiler. Markus Landrø var også med oss i dag som en ekstra ressurs. Vi ble delt inn i tre grupper. Jeg var på gruppe med Alistar, Markus P og Lars, og første halvdel av dagen hadde vi Tor Olav som veileder.

Opptaket gikk først og fremst ut på at veilederne skulle få se våre ferdigheter på ski, men det var også et formål at vi som deltakere skulle lære noe, både når det gjelder tilbakemeldinger på skiteknikk og andre ting som for eksempel snøkjennskap i forhold til hvor man finner god og trygg snø å kjøre i. Tor Olav var opptatt av å finne mjuk snø, og la ikke skjul på at det var ikke noen hensikt å kjøre på isholke og vanskeligst mulig forhold. Toppturski er ingen konkurranseslalomski…

Startet med å kjøre noen runder i Råniløypa der sola fikk tak tidlig på dagen, men det var fortsatt litt tidlig for å finne mjuk snø. På grunn av klarværet i går og i natt har skaren blitt uttørket, og det tar lenger tid for at sola skal kunne påvirke snøen. Vi prøvde å kjøre i de fleste himmelretninger for å se om vi merket noen forskjell.

Følte at jeg stod noenlunde bra på ski, og fikk overraskende gode tilbakemeldinger. De tingene jeg skulle øve mer på var fartskontroll, ligge enda mer på ytterskjær og senke armene et par hakk. Prøvde så godt jeg kunne å jobbe med de tingene. Presterte å tryne over en kul på en klønete måte, men heldigvis for meg var dette utenfor Tor Olav sitt synsfelt, så jeg tror ikke han fikk det med seg!

Etter lunsj byttet vi om til Jørgen som veileder. Her fikk vi blant annet en tur med fellene på for å kjøre på ski ned Mortenskaret på østsida av Skardsnuten. Rundt 40 grader bratt renne der fartskontroll og kortsvinger var viktig. Gikk fint, men skulle kanskje holdt litt mer til venstre der sola hadde tatt mer og snøen var mjukere. Også viktig å tenke på om man hadde hatt med gjester. Det handler ikke bare om å komme seg ned trygt, men også skape en god opplevelse som det er verdt å betale for.

Kjørte i mye variert terreng. Lange skjærende svinger og kortsvinger. Ellers var viktige momenter hele tiden fartskontroll, rytmeskifte, posisjon, skjærende svinger, kjøring i upreparert terreng, kjøring i preparert terreng og løypekjøring.

Kl. 16 var dagen over. Fikk en brief av Markus Landrø med informasjon om organisasjonen Nortind og kvalifiseringsløpet. Etter det vanket det hjemmelaget pizza med trivelige folk. Viktig å kose seg også!

Tirsdag 28. April - dag 2 i Hemsedal skisenter

Denne dagen ble litt kortere enn den forrige i og med at vi fikk beskjed om at vi skulle forflytte oss til Hurrungane de neste par dagene. Der skulle fokuset være mer på turaspektet og vurderinger i alpint høyfjellsterreng. Hadde Andreas som veileder denne dagen. I tillegg til å kjøre mye i bakke ble det også en del rennekjøring på Lille Matterhorn. En tur på nordøstsida og en på sørøstsida. Ganske smal den ene renna. Så vidt plass til en skiløper.

Kl. 13 avsluttet vi skikjøringa. Hadde en liten inforunde ved skikaféen på toppen av åtteheisen der vi fikk beskjed om at vi skulle planlegge to turer i Hurrungane. En over Dyrhaugsryggen med kjøring ned i sørvestrenna samt en til Store og Midtre Ringstinden. Min gruppe valgte å prøve Dyrhaugsryggen neste dag. Dette er en tur med en nedfart jeg ikke har fått gjort enda, så det gledet jeg meg til tross litt labre værmeldinger. Overnattingscamp ble på Nymoen camping ved Skjolden, og vi bestemte oss for å ta en felles middag på La Pergola i Sogndal. Fikk sitte på med Sander fra Sogndal og inn til Skjolden.

Koselig på Nymoen camping. Har ligget her en gang før. I 2006 tror jeg det var. Delte telt med Lars. Etter en liten samling der vi presenterte turplanene gikk vi hvert til vårt og krøp til køys.

Onsdag 29. April – tur over Dyrhaugsryggen med nedkjøring i sørvestrenna

Det hadde vært overskyet i natt, og i morgentimene snødde det lett. Det har blåst mye fra vest i Hurrungane i år, men i dag skulle det blåse litt fra øst og dreie over mot vest utover dagen. Skredproblemet ville hovedsakelig bestå av eventuell fersk fokksnøtransport av snøen som falt i helga. Det fine med at det hadde vært overskyet i natt var at gårsdagens finvær og innstråling mot snøen ville fukte snøen, og denne fukten ville bli noenlunde bevart ved overskyet vær fremfor klarvær, noe som er gunstig for den snøen som begynte å falle i morgentimene. Den vil sitte bedre selv om den vil bli flaket. Vi var likevel spent på om vinden hadde tatt noe i høyden og hvordan snøen ville være i den renna vi skulle kjøre ned. Kanskje ville det være et mye bedre alternativ å kjøre ned nordsida i stedet?

Tor Olav var vår veileder i dag, en stødig og sindig kar som kan utrolig mye om snø og hvordan man kan finne god og trygg snø. Det ble avreise fra Nymoen kl. 07.00 og vi forlot Turtagrø cirka kl. 07.50. På turen i dag skulle vi operere som den gruppa vi var, men ta i betraktning hvordan vi ville lagt opp turen dersom vi hadde hatt med gjester.

Vi byttet på å gå foran, og den som gikk foran fikk velge spor og måtte holde seg oppdatert på kartet mtp orientering. Tor Olav la vekt på at det er viktig at gjestene får være med på kartet og vite nøyaktig hvor vi er for å inkludere dem mest mulig i turprosessen.

Den snøen som hadde falt i morgentimene var fullstendig urørt av vind på vei oppover, og vi gledet oss til å sette svinger i den senere på dagen. Prøvde å legge slake spor i maks 15 graders helning, og ikke minst, gå jevnt og rolig. Tor Olav mente at det er viktig for en fjellfører å gå rolig og usvett for å ha marginene på sin side dersom noe skulle skje.

Gruppa med Andreas som veileder startet en time bak oss, og tok oss nesten igjen da vi ankom toppen på Nørdre Dyrhaugstinden. Passet på å holde oss godt unna skavlene på østsida. Ville ikke gjenta den tragiske ulykken som skjedde lenger øst i Jotunheimen for noen uker siden. På toppen tok vi en liten pause før vi etter hvert beveget oss videre bortetter eggen. Vi valgte å gå uten tausikring i og med at vi mente at gruppa hadde høyt nok ferdighetsnivå. Likevel, viktig å huske at det er langt ned og at vi er like dødelige som alle andre. Isøks og stegjern var kjekt å ha.

Holdt på å glemme stavene mine idet vi skulle gå, så måtte av med sekken en gang til… Så var vi i gang. Prøvde å gå letteste mulig vei ved å følge omgåelser i vestsida bort til toppen av Store Dyrhaugstinden. Har gått her en del ganger før, så jeg hadde fordelen av å være lokalkjent. Noen steder var det ganske mye nyfallen snø, men så lenge vi hadde kontakt med ”gammel” og ”snerkete” snø, så visste vi at snøen satt godt nok til at det ikke var noen fare.

Rett etter toppen bar det ned i sørvestrenna. Her ble vi tatt igjen av det andre laget, men de fulgte løypekultur og lot oss kjøre først. I stedet tok de en avgjørelse og kjøre en renne lenger nord. Snøen i renna var best der sola hadde tatt minst, altså lengst til venstre i renna. Holdt et fint kjøremønster nedover og byttet på hvem som kjørte først. På slutten valgte vi å dreie til en renne et hakk lenger til venstre, men i ettertid viste det seg å være unødvendig, kunne bare kjørt rett ned. Det viktigste er at man enten traverserer til siden, eller så kjører man i en linje rett ned, aldri noen mellomting, for fornøyelsen sin skyld.

Tor Olav hadde med seg telemarkski og var fornøyd med at vi hadde funnet mjuk snø til ham. Sola kom og gikk med jevne mellomrom, så det var bare å slå til når vi fikk noen lysglimt og konturer i terrenget. Ut Ringsdalen ble det en del skøyting så langt vi klarte. Tor Olav foreslo litt dessert på tampen av dagen ved å gå opp igjen mot Øvre Dyrhaug og kjøre ned der vi gikk opp. Alle var med på den planen, så vi bautet oss opp en renne i vestsida av Ringsdalen til vi fant en egnet plass å kjøre ned. Dessverre ble det litt whiteout, men snøen var upåklagelig og forutsigbar. Herlig!

Tidsskjemaet vårt var på forhånd 8 timer, og vi stod ved bilen etter 8 timer og 7 minutter. Ikke dårlig beregnet! Ble en is og kaffe på Turtagrø før vi duret ned til campingen igjen. Ble et koselig fellesbål på kvelden!

Torsdag 30. April – ”laps” på Ringsnonhaugen

Dagen i dag ble litt amputert på grunn av at mange skulle reise langt og rekke et fly på kvelden. Været var heller ikke så mye å skryte av selv om skiføret var minst like bra som i går med tørr puddersnø!

For at veilederne skulle få sett oss mest mulig fant vi oss en hundre høydemeter bratt flanken på nordøstsiden av Ringsnonhaugen der vi gikk opp og kjørte ned sikkert 5-7 ganger. Fikk ulike oppgaver for hver nedkjøring i forhold til rytmeskifte og teknikk. En gang fikk vi i oppgave om å ta flest mulig kickturns/lappekast på turen opp. Etter at veilederne fikk sett nok dro vi til Turtagrø der vi hadde en felles evaluering før det bare var å vente på dommen. Jeg var en av de siste i og med at jeg hadde kort reisevei.

Det var en stor lettelse da jeg fikk beskjeden om at jeg hadde bestått, og det med noe margin i tillegg! :-) Jobben jeg har gjort med skiteknikken de siste par årene har betalt seg! Takk til turkamerater i Sogndal som har vært gode til å gi meg konstruktive tilbakemeldinger, og som jeg har lært mye av ved å kjøre etter! Gleder meg skikkelig til klatreopptaket 19.-22. Mai, så nå er det bare å legge skia på hylla for en liten stund?

Takk til veilederne og ikke minst en skikkelig trivelig og dyktig gjeng for noen fine dager sammen! Skulle gjerne sett at alle ble med videre...

Kart

For turen til Store Dyrhaugstinden.

Starttidspunkt	29.04.2015 07:37 (UTC+01:00 ST)
Sluttidspunkt	29.04.2015 16:05 (UTC+01:00 ST)
Totaltid	8t 28min
Bevegelsestid	4t 35min
Pausetid	3t 52min
Snittfart totalt	2,0km/t
Snittfart bevegelsestid	3,7km/t
Distanse	16,9km
Høydemeter	1799m