Austerdalsbreen - godt å svinge øksene igjen (01.10.2015)

Isklatresesongen nærmer seg med stormskritt, og hva er vel ikke mer relevant forberedelse enn å ta seg en leken tur opp i blåisen?

Jeg fikk med meg Gustav og Sindre som lett skulket forelesning til fordel for å svinge med øksene for første gang denne sesongen. Vi endte opp med å prøve Austerdalsbreen, og gå så langt opp brefallet Odin som det var forsvarlig. Noen kompiser av oss hadde nylig prøvd å toppe ut brefallet, men i øvre del er det svært mye is i bevegelse som gjorde det hele til en russisk rulett. Første halvdel derimot er ikke like bratt og dermed tryggere. Ifølge breførere beveger Odin seg hele fem meter om dagen.

Vi kjørte inn forbi Veitastrond og parkerte like før brua før Tungestølen. Herfra er det en god marsj inn til selve breen, om lag 5,5 kilometer, noe som fort tar snaut to timer. Jeg gikk med stive isklatrestøvler, og angret på at jeg ikke hadde tatt med noen mer behagelige innmarsjsko. Skyene hang tungt over toppene, men vi var heldige og slapp regnvær.

Innmarsjen går stort sett langs en fin sti, blant annet på sandsletter og i morenelandskap. Da vi omsider kom inn til brekanten ble vi møtt med et storslagent syn. Landskapet her inne er bare helt fantastisk, spesielt med brefallene Odin og Tor i kulissene. Det var som å se Briksdalsbreen på 90-tallet.

Vi spente på oss stegjern og sele og trasket i vei oppover blåisen til det ble så bratt at vi bandt oss inn i tau. Holdt oss stort sett i høyre kant av Odinsbreen, og her var det nok terreng å leike i. Mange utfordrende passasjer som måtte klatres, og hopping over sprekker. Med jevne mellomrom raste det is fra Torsbreen, noe som gjallet gjennom de bratte fjellsidene rundt oss. På om lag 1050 moh valgte vi å returnere. Både på grunn av at breen ble betraktelig brattere og med kompleks, samtidig som at vi ikke ønsket å mørkne ute. Vi hadde ikke startet så tidlig denne dagen.

Å bevege oss nedover var en del mer krevende enn å klatre opp, men med en god porsjon forsiktighet gikk det greit. Tida gikk fort, så vi måtte henge i dersom vi skulle rekke tilbake til bilen før mørket. Utmarsjen var like drøy som innmarsjen, og siste delen måtte vi fram med hodelykten.

Takk for turen, gutter! :)