Dyrhaugsryggen og Nørdre Midtmaradalstinder (30.08.2010)  

Kart

© Sondre Kvambekk

Rute Dyrhaugsryggen og Nørdre Midtmaradalstinder.

---

Turdata:
7t 50min
1850 høydemeter
13 km

---

© Sondre Kvambekk

Dyrhaugsryggen sett fra fortoppen der det begynner å smalne av.

Brr… brrr… YES! At det er så kjølig i bilen på morran tyder bare på én ting – klarvær! Det fantes ikke en sky på himmelen der jeg så opp fra Øvre Årdal. Jeg hadde bevisst tatt natten her i stedet for Turtagrø i håp om å få en mindre hustrig natt. Sommersoveposen må nok snart gjemmes vekk for sesongen. Kjørte over Berdalsbandet til munningen av Ringsdalen. Toppene var nå kledt i hvitt, vinteren hadde kommet til høyfjellet. På radioen hørte jeg om snøkaos på Juvasshytta med 40 cm snøfall. Stakkars dem med sommerdekk!

Startet på den lange bakken opp til Store Dyrhaugstinden. I starten gikk det mest i lyng til Nedre Dyrhaug, deretter i lettgått vegetasjon før jeg møtte steinura og nysnøen. En ting jeg hadde glemt i dag og som jeg angret meg grønn på var solbriller. Utrolig hvor skarpt lyset var med denne nysnøen! For å skåne øynene så mye som mulig vandret jeg med buff for ansiktet nesten hele veien opp til der Dyrhaugsryggen smalner av på 2100 moh. Synd at det skal være slik at en nesten håper på at det skal komme en sky for å skape skygge. Fra nå av var det ingen tvil – jeg måtte på med stegjern og isøksa. Særs nyttig utstyr for klyving på slikt føre! Denne nysnøen er forferdelig å gå i, men du så vakre motiver en får. Spesielt siden denne varme 2010-sommeren har smeltet bort det meste av helårsfonner som var igjen. Bort til Store Dyrhaugstinden som jeg for øvrig har vært på en gang før gikk det greit med litt omgåelser til høyre der det var hårete. Veien videre mot Nestnørdre Midtmaradalstinden så kul ut, men på dette føre kom dette til å bli en lengre tur enn normalt. Det gikk ”greit” over midttoppene, og det vanskeligste partiet var nok klyveklatringen til den sørligste midttoppen. Flere steder måtte man også være obs på å ikke ramle utfor stupet på venstre side.

Vel nede på Søre Dyrhaugstinden tok jeg en god pause. Jeg var spent på veien videre bort til Nestnørdre Midtmaradalstinden. Det første partiet fra Berges skard så bratt ut! Ned til skaret var det bratt så øks og hender måtte i bruk et par steder. En plass var enkleste vei å gå gjennom en liten sprekk/tunnel for å komme seg videre. Opp fra skaret var kanskje et av dagens vanskeligste partier. En kort, men nedsnødd hammer måtte jeg forbi og her bør man heller ikke falle da det går relativt rett ned på begge sider av skaret. Med litt kloring kom jeg meg opp her også, men jeg var spent på hvordan jeg skulle komme meg ned! Resten av veien opp til Nørdre og Nestnørdre var mye enklere, men jeg fikk trøbbel med stegjernene av at de til stadighet løsnet. Mine velbrukte lefsete fjellsko er ikke lenger like stive som før dessverre. Forbanna drit!

Ved å jevnlig stramme på jernene kom jeg meg dog til toppen og fikk nyte den vakre utsikten fra kanskje Hurrunganes mest sentrale topp! Returen gikk heldigvis greit for seg og det var deilig å kunne følge sporene slavisk. Været var dessverre ikke like bra nå som til morgenen av, men på ingen måte dårlig. Var ganske sliten da jeg ankom bilen. Kjørte bort til Turtagrø for å drikke litt cola. Det ga nye krefter til dagens 2. økt – Fanaråken. :-)

© Sondre Kvambekk

Panorama fra Søre Dyrhaugstinden.

Flere bilder