Klatretur til Thailand (03.01.2016)

Her kommer et lite reisebrev fra årets klatreferie til Thailand:

Etter å ha vurdert fram og tilbake mellom blant annet skitur til Alpene og klatreferie i Spania endte jeg opp med fristelsen med å reise til et noe mer eksotisk strøk. Valget falt på klatreferie til Tonsai, i regionen Krabi i Thailand. Godt skulle det vel bli å reise vekk fra iskalde janurtemperaturer i Norge, og Andreas var ikke vanskelig å få med.

3. januar reiste vi med flyet fra Gardermoen og østover. Det ble en lang reise med blant annet 10 timer mellomlanding i Dubai. Så lang ventetid gjorde at vi like gjerne tok oss en tur inn i landet for å sjekke nattelivet. Det viste seg at det var omtrent INGEN ute på natta i den byen som for øvrig var svært flott, moderne og ren. Etter noen timers gatevandring og beskuelse av verdens høyeste bygning Burj Kalifa (828 meter) fant vi omsider en nattåpen pizzasjappe før vi tok taxi tilbake til flyplassen. Jeg hadde vært så smart og tatt med en exped i håndbagasjen, og fikk noen timer på øyet mens Andreas tok til takke med noen mindre behagelige ventestoler.

Vi ankom Bangkok på kvelden, som for øvrig ligger 6 timer foran norsk tid. Etter å ha skaffet oss visum og kommet helskinnet gjennom passkontrollen valgte vi å ta en natt på et hostell før flyet gikk videre til Krabi fra en annen flyplass neste morgen. Vi fikk begge sjokk av hvor varmt det var her! 30-35 varmegrader er ikke akkurat støtetemperatur!? Håpet var likevel til stede med tanke på at det kanskje ville være noe svalere i Krabi. Neste morgen kom vi oss til Krabi, tok taxi til Ao Nang og videre båttransport til Railay beach. Egentlig skulle vi til Tonsai, som ligger 20 minutter i gåavstand fra Railay langsmed stranda, men det viste seg at båten dit gikk fra en annen fergekai. Dermed fikk vi oss en gåtur, og jeg angret på at jeg hadde fylt bagen med altfor mye unødvendig stæsj, slik som dunjakke!? Resten av turen brukte vi knapt andre klær enn shorts, og snaut t-skjorte…

Selve plassen Tonsai er en liten landsby som er flyttet fra strandsonen og noen hundre meter lenger opp i skogen pga planlagt byggefelt nede ved stranden. Hyggelig plass med mange muligheter for overnatting i såkalte ”bungalows” hytter. Dette koster mellom 300-1500 baht pr natt (4 baht = 1 nok), litt avhengig av standarden og om det er aircondition. Det var ikke noe problem å finne overnatting på stedet. Vi overnatta i en bungis på Mountain View Resort. Helt grei plass. Som å ligge i en campinghytte, så ikke forvent verken hotellstandard eller hotellservice (som å skifte sengelaken hver dag eller vaske badet…).

Det fine med denne plassen er nærheten til ekstremt mange fine klatrefelt, både singelpitch, multipitch og deep water soloing (DWS). Det meste ligger på graden 6a og oppover, men det finnes noen få plasser som er litt enklere, men de lette rutene er veldig polert kalkstein. Folkene er trivelige, og veldig pålitelige mht fare for kriminalitet. Maten er god, og veldig billig. Det gikk mye i thaimat, fruktshakes og pannekake. Likevel må man ofte regne med å bli magesjuk. Man kan prøve å forebygge dette ved å spise mest mulig mat som er ferdig stekt/kokt eller nylig oppskåret frukt, men vi endte opp med et par dager med oppkast og sengeligging etter en frokost buffet på Dream Valley (tilfeldig at vi fikk det akkurat der altså).

De fleste dagene gikk stort sett til å klatre tidlig på dagen. I grunn gjorde vi ofte det av oss selv siden strømmen (inkluder aircondition) skrudde seg av mellom kl 06-18. Vi stod opp kl 07.00, spiste en kjapp frokost før vi tuslet ned på et av de lokale vestvendte craggene. Temperaturene var lavest i morgentimene, og var vi heldige fikk vi en sval bris inn fra havet i tillegg. Da ble det akkurat gunstig nok til at man ikke svettet i hjel på klatringa.

Støtinga varte som regel fram til lunsj kl 12, og resten av dagen var egentlig litt fritt fram – ta et bad, slappe av, lese bok, ta en drink på Freedom bar, thai massasje, padle kajakk... Jeg prøvde å ta en joggetur, men det var egentlig bare å glemme pga varmen og fuktigheten. Spesielt fuktigheten var verst. Vi kunne legge en badebukse til tørk et døgn i sola uten at den tørket fullstendig. På ettermiddagen forsøkte vi av og til å ta en klatreøkt på østvendte felt, men som oftest var temperaturen fortsatt høy og med lite vind var det egentlig håpløst. Vi ble helt satt ut av selv enkle ruter. Den som bare hadde vært i Norge, der det nå er klarvær og 20 minusgrader...

Det ble mange dager med klatring rundt Ton Sai og Railay, og generelt altfor få hviledager. På de rolige dagene ble det aktiviteter som kajakktur, deep water soloing og snorkling. Vi møtte også flere andre nordmenn som var på klatreferie, og vi tilbrakte ofte kveldene i lag hvor vi gikk ut for å spise middag. På grunn av at vi skulle tidlig opp for å klatre var vi sjelden i seng senere enn kl 22.

Selv om Thailand som klatredestinasjon nok var i det varmeste laget for vår del ble det likevel en fantastisk opplevelse. For min del ble det pers på ruta Reminiscence (7a+ eller 7+/8-) og flash på ruta Getting to know you (7a eller 7+). Den fineste ruta vi klatret var 7a lengden på Circus Oz, en fire taulengders rute på Thaiwand wall. Fantastisk morsom taulengde med formasjoner som bare var skapt for klatring, og et utrolig eksponert overheng med gode tak og stilige flytt. Flow!

Etter et snaut to ukers opphold reiste vi hjem igjen til Norge. Litt vemodig, men mest av alt gledet vi oss til å komme hjem til gode ski- og isklatreforhold. Da kapteinen meldte om -17 grader på Gardermoen da vi landet 18. januar jublet det av glede inni meg!

Takk for en uforglemmelig tur, Andreas! :-)