Isjakt i Veitastrond (04.02.2016)

Gustav og Hans Christian var gira på en krafsetur. For å prøve noe nytt valgte vi å ta turen innover i Veitastrond for å se hva vi kunne finne av is- og alpinlinjer. Etter å ha kjørt helt inn til enden av veien og tilbake fant vi en passende liten fossesøyle som så grei ut, like nord for Linnskreda. Ganske åpenbar sett fra veien. Det hadde snødd og vært mildt den siste tida, så forholdene var langt fra optimale.

Vi parkerte i en veilomme og labbet oppover flanken med randoski 200-300 høydemeter. Snøen var fin, av typen pudder, så artig å få litt skikjøring på utmarsjen. Opp til fossen fulgte vi ei snørenne et lite stykke til det ble så bratt at vi kastet på oss tauet. Jeg ledet opp i to taulengder. Først en slak lengde til selve søyla, dog med elendig og råtten is. Her kunne vi gå bak søyla, og Gustav spøkte med forslaget om å feste en isskrue på hver sin side og få opp en hengekøyebivuakk. Sikkert artig!

Videre opp til toppen var det langt brattere, WI5-klatring. Dette var Hans Christian sin første isklatretur, så Gustav var en god medhjelper med å få ut skruene jeg hadde satt. God innsats av begge to. Det ga dessuten mersmak!

Returen tok vi fra et bjørketre og ned i en kløft 50 meter lenger sør. Utmarsjen ble legendarisk fin med flott skikjøring i villsnø! Da vi kom ned til bilen fikk vi for øvrig høre at vi hadde beveget oss inn i et anleggsområde som var stengt på grunn av rasfare. Av den grunn stod de ansvarlige for oss dersom noe hadde skjedd…

Takk for en fin tur!