Vestveggen og vesteggen på Storen (17.08.2016)
Startsted | Tindeklubhytta (1325moh) |
---|---|
Sluttsted | Turtagrø (884moh) |
Turtype | Alpin klatring |
Turlengde | 12t 45min |
Kart |
Bestigninger | Store Skagastølstinden (2405moh) | 17.08.2016 |
---|
Etter en lang sommer med mye elendig vær i fjellet kom det endelig et lite høytrykk. På slike dager er det skamfullt å sitte inne, så jeg og Jørgen valgte å reise til fjells selv på hviledagene mellom føringsturene. Målet ble å klatre vestveggen på Storen med uttopping via vesteggen. Dette er min fjerde tur i den veggen, men fjellkvaliteten er ekstremt lekker og veier opp for den noe kjipe og utsatte anmarsjen. Nå skulle jeg også få ta revansje på de taulengdene jeg ikke klarte å gå i fri i fjor!
Det ble mellomalpin start fra Tindeklubhytta kl 09.00, litt fordi sola ikke treffer veggen før etter kl 13, og så høyt til fjells får man neglsprett i skyggen. Vi la ut i friskt anmarsjtempo med så lite oppakning vi kunne tillate oss. Jørgen stilte med stivsko, mens jeg hadde fjelljoggesko. Oppe ved Skagastølsbreen trakk vi opp mot venstre i retning vestveggen der det går ei linje med bratte snøfelter. Skagastølsrisset som går på skrå mot høyre ses synlig, og ved bunnen av denne starter også innsteget til vestveggen.
På snøfeltene hadde Jørgen fordelen av stivskoene, mens på svaene var det lettere med mjukere sko. Med litt tausikring på slutten stod vi på innsteget etter et par timers gange fra hytta. Jeg ledet opp de to første taulengdene til bunnen av første 6-er taulengden, noe som gikk kjapt og greit siden jeg hadde klatret her før. Klatring mellom grad 3 til 4+, litt vått på grunn av smelting av nysnø høyere oppe.
Jørgen ledet fint opp tredje og fjerde taulengde på henholdsvis grad 6 og 6- i nydelig fjell og riss, og etter hvert dukket også sola opp! Klatringa hadde gått effektivt så langt, men nå ventet femte taulengde på grad 6+, og jeg husker det som en solid taulengde som jeg måtte klatre teknisk ved forrige besøk. Nå kastet jeg skjorta og psyket meg opp til å gå det i fri. Klatret raskt oppover og satte de nødvendige sikringer, men like før man kommer opp i 5+ risset møter man et crux der det er utfordrende å sette sikringer, men fristende å sikre, og knoter man litt her blir man fort pumpa. Prøvde å få satt noe smått, men fant ikke noe som jeg var fornøyd med. Til slutt lot jeg det briste eller bære og klatret videre, småpumpa og et godt stykke over forrige sikring. Det hadde nok gått helt fint å falle her, men det ville blitt en ordentlig suser, så mentalt utfordrende.
Stolt og godt fornøyd med å klare den taulengden, og satte standplass lenger oppe på ei lita hylle under et tak. Jeg heiste opp begge sekkene herfra, og Jørgen klarte heldigvis også å følge i fri. Kjempebra! Her oppe tok vi litt lunsj og nøt den fantastiske utsikten og den deilige dagen. For en plass!
Jeg ledet videre sjette taulengde som var en grei 5+ opp til et sva over taket vi hadde sittet under. Etter dette ventet cruxtaulengden (7-). Et skrått dieder som vender opp mot høyre. Visstnok veldig sær, men ikke hard klatring som skulle minne mer om svømming. Sist gang jeg var her klatret jeg ut på svaet til høyre, men det var vått i dag. Dermed ble det diederet, og jeg la i vei. Fikk satt en god liten offset messingkile høyt inne i diederet før jeg forsøkte å komme meg inn i det. Cruxet var å komme seg inn. Etter tre-fire forsøk klarte jeg å svinge meg inn i det. Videre var det bare å smyge seg oppover mens man hele tiden følte at man skulle bli spyttet ut bakover med hodet først. Standplass på god hylle noen meter ovenfor diederet.
Jørgen kom seg også opp etter litt knoting, men da han skulle lede videre fortalte han meg at han ikke hadde helt dagen og håpet at jeg kunne fortsette i den skarpe enden. Risset rett opp var vått og ekkelt. Litt usikker på om dette er letteste vei, men kom nå opp til den frittstående skiva på hylla over etter litt leting etter tørre tak.
Direktevarianten videre opp var klissbløt så det ble utstegsvarianten i dag også. Rundt et hjørne til høyre og videre skrått opp til høyre på en god hylle. Deilig å ha beseiret vestveggen i god stil! :-) Nå var vi i høyde med toppen av Svaene på vei opp normalruta til Storen. Herfra klyvde vi oppover mot Andrews renne før vi skrådde til venstre ca. 100 meter til det som vi skjønte var vesteggen. Ikke noen veldig markant rute. De fleste standplassene ligger ute på eggen, mens selve ruta holder seg for det meste ute i høyrekant. Bare å lete etter slitasje i fjellet og bruke fornuften så finner du veien.
Klatringen var overraskende fin, stort sett på 4-er tallet og med nydelig utsikt både mot nord og sør fra standplass! Kunne se Turtagrø hotell hele veien. Siste taulengde opp toppblokka (5-) var den fineste og satte en god prikk over i-en på en ellers herlig dag! Ankom toppen litt før kl. 18. Satt og koste oss en liten stund før vi begynte å tenke på returen. Vi hadde tross alt tenkt å rekke middag i Sogndal i kveld.
Fra toppen brukte vi ikke mer enn 1,5 time ned til hytta, og rundt en time senere var vi nede igjen ved Turtagrø etter å ha pakket med oss noen ekstra duppeditter. Turen ble ble feiret med en bedre kebabtallerken hos Daddy´s food i bygda med den gode stemninga. I morgen blir det hviledag på ordentlig!
Takk for turen, Jørgen!
Kommentarer