Hasardiøs lang tur på vidda (25.08.2011)
| Startsted | Reisadalen v/Bilto (100moh) |
|---|---|
| Turtype | Fottur |
| Turlengde | 11t 45min |
| Distanse | 44,0km |
| Høydemeter | 2345m |
| Kart |
|
| Bestigninger | Beahcegealháldi (1323moh) | 25.08.2011 |
|---|---|---|
| Sieidenjunni (1130moh) | 25.08.2011 | |
| Sálbmečohkka (1201moh) | 25.08.2011 |
Jeg og Kent Hugo våknet til gromvær utenfor teltet ved Bilto i Reisadalen. I dag var det klart for en virkelig lang tur på godt over fire mil på vidda, selve «gullrekka» skulle erobres; Sieidenjunni, Salbmecohkka og Beahcegealhaldi! Vi parkerte der vi så at det gikk en sti oppover i sida nord for Geagujohka, i ettetid viste det seg at den virkelige stien starter enda nærmere elva, der det er en stor plass for å parkere (med tallmerkede trær i skogen). Den stien vi startet å følge forsvant bort i intet, så vi bushet oss nærmere elva og kom innpå den egentlige stien. Men også denne svant hen etter få meter. Dermed ble det til at vi gikk «off-piste» det meste av veien opp dalskråningen på høyre side av elva. Etter drøyt 400 høydemeter begynte det å flate ut og vidda stod for dør. Ifølge Jarle som Kent Hugo kjenner skulle «jobben være gjort» når vi var kommet opp på vidda, men i virkeligheten var det nå jobben begynte! Vi langet ut opp mot vann 817 der vi for første gang fikk se gullrekka vår, ohoi, dette var distanser ja. Nesten godt at vi skulle på to topper før Beahcegealhaldi, slik at vi fikk noe å hvile øyet på som lå nærmere... Vi bestemte oss for å prøve å være positive hele turen, ikke ett negativt ord skulle ytres. Kent Hugo var i storslag og smilte fra øre til øre mens han jevnlig rapporterte fra GPSen hvor langt det var igjen til første topp – Sieidenjunni. Heldigvis for oss var terrenget her oppe særs lettgått og vi holdt en fart på drøye 5 km/t på flatene. Flere steder møtte vi på reinsdyr, artig!
Da vi skulle forsere elva Sieidejohka måtte vi av med skoene og vasse. Fint med en liten frisk fotvask før vi fortsatte. Tok en matbit før den drøye stigningen til toppen tok til. Livet var i grunn herlig her inne på vidda. Disse toppene ligger temmerlig øde til og med det klare seinsommerværet ble stemningen ordentlig idyllisk. Kunne godt tenke meg å ligge i telt her inne et par dager, men ikke for lenge, da blir jeg fort rastløs. Fra Sieidenjunni fikk vi god utsikt mot diverse fjellområder. I det fjerne ante vi Lyngentopper, Kent Hugo kjente igjen Kveita og Jiehkkevárri. Lenger nord kunne vi ikke ta feil av Øksfjordjøkelen der vi var dagen før. Selv om været stort sett holdt seg bra så vi noen truende tåkeskyer som flakset rundt de to toppene vi skulle på senere, vi håpet at de ville ligge unna når vi nærmet oss. Etter å ha gått over den fryktinngytende nordryggen på Sieidenjunni bar det opp i ura til Salbmecohkka. Her var det ingen varde, så vi bygget en. Kent Hugo fant en del av et reinsdyrsgevir som vi brukte som pynt på toppen. Er vel ikke en veldig frekventert topp sommerstid dette...
Nå gjenstod kun den siste delen til Kvænangens tak – Beahcegealhaldi. Denne toppen er ganske dominerende her på den flate vidda, husker godt at den skilte seg ut på turen til Mollejus i våres. I starten måtte vi en god del høydemeter ned mot vann 904 før vi tok fatt på de drøye 400 høydemeterne opp til toppen. Merket på slutten at jeg hadde spist generelt lite i dag, så når vi endelig kom opp tok vi en god lunsjpause mens vi nøt den vide utsikten. Det gjorde nesten vondt å tenke på at vi nå bare var passert halvveis, ganske så langt tilbake ja. GPSen viste drøyt 17 km i luftlinje i bilen, og siden bena våres føltes overraskende spreke var vi så tøffe at vi navigerte GPSen mot bilen med det samme vi begynte på returen. Sakte mens sikkert ble gjenværende distanse redusert. Det var fint å traske i vegetasjonen ned og langs Giebajohka. På veien tittet vi opp mot Giebarášša og spøkte med at vi skulle stikke oppom den og, men vi lo det vekk for den hadde vel ikke 100 meter i primærfaktor. I ettertid viste det seg at den dessverre HADDE det! Så Kent Hugo som samler på 1000-metringer i Troms har en fin tur på 33 km i vente, men tviler på om den prioriteres høyt blant de førstkommende turene... :-)
Like før vi nok en gang krysset Sieidejohka så jeg en brukt burn boks ligge midt i veien. At enkelte folk er så hensynsløse og kaster fra seg skrapmetall i naturen er for meg en gåte, men jeg tok den nå med for å senere kaste den i en søppelcontainer. Siste biten tilbake i bilen var det bare å gå og motivere seg selv ved å være positiv, på denne måten kom vi, med tiden til hjelp, tilbake til vakre Reisadalen. Vi nølte ikke med å stikke oppom en og annen småhaug på veien for å klokke inn noen fler høydemeter, mest for humoren og ironiens skyld da. :-) Senere ventet et herlig nakenbad i Reisaelva før en stor pizza samt crême brulée ble inntatt i én jafs på Bios på Storslett! På kvelden kjørte vi ut mot Skjervøy der vi slo opp teltet for natten.
Kommentarer