Sørvestegga på Jønshornet (09.10.2010)
| Startsted | Melbøsætra (200moh) |
|---|---|
| Turtype | Alpin klatring |
| Kart |
|
| Bestigninger | Jønshornet (1419moh) |
09.10.2010  |
|---|
Spektakulær høstklatretur til Molladalen
Kart
Turdeltakere:
Sondre Kvambekk
Eivind Hjermstad-Sollerud
Reijnier Hoogendoorn
Lang kjøretur mot nordvest
Etter flere uker med mye nysnø i fjellet kom det en mild fønvind som flyttet snøgrensa noen hundre meter høyere. Det var det som skulle til for at planen om klatretur i Molladalen skulle realiseres! Sammen med de to klatrebomsene Eivind og Reijnier (fra Nederland) satte vi kursen mot nordvestlandet fredag etter jobb. Det er en lang kjøretur til Molladalen fra Asker, så vi bestemte oss for å dele den opp i to siden vi ikke kom oss av sted før kl. 15.30. Overnattet på hytta mi i Stryn noen timer før vi fortsatte videre i mørket. Vi ville gjerne starte turen tidlig for å ikke mørkne ute, vi skriver faktisk oktober nå. På ferga over til Volda begynte det å lysne i øst og silhuetter av kvasse sunnmørsalper kom til synet. Det klødde sånn i klatrefingerne at Eivind begynte å ta noen bulder i fergas tak oppe på dekk. Alle tre var i hundre der vi kjørte rundt Ørstahalvøya mot Molladalen, vi begynte saktens å vurdere å flytte til Vestlandet når studenttida kommer. Eivind og Reijnier ville til Sogndal da de har gått på FHS der, mens jeg kunne tenke meg Stryn (ikke mye å studere der kanskje?) eller Ålesund.
Innmarsjen til Molladalen
Startet å gå fra Melbøsætra i Erdalen (bompenger 10,-) kl. 07.45. Stien opp til Molladalen var fin å følge, dog litt gjørmete enkelte steder. Den bærer preg av stor aktivitet, det være seg fjellklatrere eller turister som bare ønsker å se den ville naturen der oppe. Været var fantastisk uten faretruende skyer, så optimismen var på topp! Synet som møtte oss da vi rundet hjørnet inn i Molladalen med den sagtaggede tinderekka tusen meter over oss var enormt fascinerende. Så utrolig kult sted! Gjett om jeg kommer tilbake hit a? Etter 1,5 timers trasking var vi oppe ved Storevatnet der vi slo camp med flere andre likesinnede. Vi pakket det nødvendige utstyret for dagens klatretur i en mindre sekk før det bar opp i lia.
Sørvestegga på Jønshornet
Dagens mål – sørvestegga på Jønshornet så utrolig rå ut idet vi nærmet oss den. Jeg hadde ikke lest så mye om denne ruta, det var Eivind som hadde hørt at denne skulle være fin å klatre. Vi fulgte grasflanken på høyre side av Jønshornrenna oppover. Ingen andre klatrere å se før vi plutselig fikk øye på et lag på tre noen hundre meter foran oss! Pokker, håper dem har Raudetårnet i tankene tenkte vi. Men det var det ikke, de skulle gå samme rute som oss. Overraskende nok var det «Emil» fra Fjellforum som var med i denne gruppa. Jeg hadde det i tankene på forhånd at denne ruta måtte jo Emil ha vurdert som en tur for nærmeste fremtid. Moro å møtes IRL i alle fall! :-)
Siden de allerede var fremme ved innsteget var det rett og rimelig å la dem gå som første taulag. Dessuten hadde de med seg en kar som hadde klatret ruta en gang tidligere, noe som ville spare dem for spekulering og rutevurdering undervegs. Imens de gjennomførte 1. taulengde ruslet vi andre rundt og buldret og nøt det imponerende naturlandskapet. Ute i havet lurte det noen lumske skysystemer som nærmet seg faretruende. Vi håpet til det lengste at de ikke ville komme hit.
Så var det vår tur. Reijnier som er en habil konkurranseklatrer ledet lett opp første taulengde som ifølge føreren ligger på 5+/6-. Det går opp et skrått dieder med en fin sprekk på høyre side som blant annet ble brukt til jamming. Deretter litt mot høyre og standplass på en fin hylle oppe på egga lenger oppe. Taulengda var vel så lang som 40-50 meter, litt avhengig om du klyver opp til diederet eller ikke. Mye boltede standplasser og snufester her i Molladalen! Jeg hadde ikke klatret på en god stund, men hadde heldigvis ingen problemer opp her. Fin friksjon og fast (dog noe kjølig) fjell var deilig! Resten av ruta fulgte stort sett egga. Andre taulengde ledet Eivind. Den gikk litt på venstre side av egga i starten, så ut til høyre på sva opp til en ny hylle med boltet standplass. Vanskelighetsgraden ligger på en svak 5er. Øvre del av svaet var kanskje det vanskeligste. Deilig at egga blir brutt opp med flere fine hyller for standplass! Vi ventet litt med neste taulengde da vi nærmet oss taulaget til Emil. Tok en god spisepause og vinket ned til de mange fjellturistene som var på veg opp stien til Jønshornet. Merket at det var høst i fjellet for temperaturen var ikke særlig høy. Godt med dunjakke i pausene.
Mens jeg sikret Reijnier opp den artige kaminen bak «Osten» i 3. taulengde (grad 5) ble jeg skikkelig pisskald på føttene. Da det omsider ble min tur til å klatre hadde jeg knapt følelser i hverken fingre eller tær. Taulengda var uansett kul, men vær obs på en stor løs steinblokk på venstre side før kaminen. Reijnier skvatt til da den begynte å røre på seg mens han holdt seg til den og i tillegg hadde brukt den som mellomforankring med slynge! Litt irriterende med sekk resten av veien opp, men det gikk greit selv uten følelser i tær eller fingre. Spurte Reijnier om standplassen var god. Svaret var «NEI... eller, bare glem det», ikke særlig kult å høre. Han hadde brukt en nabb på høyre side ovenfor kaminen som standplass, selv om det var bolter noen meter på venstre side.
4. taulengde var stilig. Først en travers bortover en smal egg, som går ned i et hakk. Deretter klatring over en haug (eller traversering under det på venstre side) og ned til standplass under det beryktede «Topprisset». Vanskelighetsgraden lå ikke noe høyere enn firertallet, men det var omtrent like psykisk utfordrende å gå som andre-/tredjemann som å gå først da store deler av taulengden er traversering. Vi skuet opp på Team Emil som holdt på oppe i Topprisset. Det så umåtelig fett ut, alle hadde lyst til å lede det, men jeg hadde i utgangspunktet lovt Eivind at han skulle få ta saken. Han spurte en av gutta i Team Emil om hvor man skulle traversere ut til risset, men en misforståelse gjorde til at Eivind gikk for langt opp eggen. Med tanke på at skyene fra havet nærmet seg i stormfart valgte vi å droppe risset og heller komme oss ned igjen. Litt synd nå i ettertid, men hvem vet vel om vi skal opp dit igjen?
Helt opp til Jønshornet?
Jeg ville fortsette egga opp til toppen av Jønshornet fremfor å ta tre rappeller ned til Jønshornrenna siden en i Team Emil påstod at det var «Tinderangling» videre. Vet ikke hva han definerer som Tinderangling, men jeg ble i alle fall stoppet av en smal, bratt og løs egg like før toppen. Brukte riktignok ikke særlig tid på å utforske mulighetene, snudde kun av synet på egga. Grunnen til det var at Eivind og Reijnier holdt på å rappellere ned til renna, og jeg måtte rekke tilbake til dem i tilfelle jeg ikke kom meg videre! Hadde jo ikke med tau. Kløv meg tilbake til snufestet og tok de tre rappellene ned fra egga. Nå ankom skyene Molladalen og tåkela hele massivet. Ruslet bort til stien som går opp til Jønshornet og fulgte denne ned til campen vår. Alle var i bunn og grunn fornøyde med dagens tur! I utgangspunktet hadde vi planlagt å klatre Raudetårnet i tillegg, men jeg ser nå at det ville blitt vanskelig å rekke begge deler da mørket kom da vi var vel nede ved teltet. Da yr.no hadde meldt fint vær for dagen derpå satset Eivind og Reijnier på å sove under åpen himmel mens jeg var mer skeptisk og sov inne i teltet.
Vestlandsværet slo til
Neste dag ringte vekkerklokka og jeg tittet ut av teltluka. Tåke og regn! Deretter hørte jeg noe grøssing fra Eivind om at han var så jævla våt og kald, jeg trakk det lengste strået med å velge teltet. Uaktuelt med klatretur i dag! :-( Planen var å klatre Sofaruta via Holtanna og muligens Bladet, men den turen får vente til en annen gang. Pakket sakene i en fei, droppet frokosten og ruslet ned til bilen. Registrerte blå sprekker i skylaget, tydelig at skyene ligger lavt. På vei hjem kjørte vi via Romsdalen, og etter at vi hadde passert den imponerende Trollveggen møtte vi en skyfri himmel i øst. Brøt opp kjøreturen med en klatreøkt i Moelv der Reijnier tok utfordringen fra Mayhassen og klatret Moelvs svar på «The Nose» på El Capitan, Yosemite (8-). Imponerende!
Takk for en herlig helg gutta, og Molladalen – I`ll be back! :-)
Kommentarer