Ceciliekruna (09.08.2005)
| Startsted | Hildastøylen (627moh) |
|---|---|
| Turtype | Fjelltur |
| Kart |
|
| Bestigninger | Ceciliekruna (1717moh) | 09.08.2005 |
|---|---|---|
| Storlogpiken (1553moh) | 09.08.2005 | |
| Sørøst for Storlogpiken (1578moh) | 09.08.2005 |
Ceciliekruna - Oldens dronning!
Sommerferien 2005, nærmere bestemt 9. august hadde jeg og onkel et mål som vi hadde drømt om i lang tid. Hver gang vi syklet inn Oldedalen for å nyte Briksdalsbreens sprekker, passerte vi et vakkert fjell som heter Ceciliekruna/Sisiliekruna (1717 moh). Mektig stiger fjellet opp av Oldevatnet i Stryn kommune, ja dette måtte bestiges! :D
Vi var litt i tvil om dette fjellet kunne bestiges uten brepassasje over Eidsbreen, eller om snøfonnene mellom Kruna og Storlogpikjen var uforsvarlig å gå på. Etter en prat med kjentmannen Halvard Muri var vi overbevist om at dette ville gå. På morgenen kjørte vi fra Bøasætra og på de svingete veiene helt til Hildastøylen i Prestedalen/Innvikdalen. Vel, våre etterkommere vil sikkert le når de ser filmen vår fra veiene her i Indre Nordfjord?
Vel framme ved Hildastøylen, etter å ha betalt litt bompenger satte vi i vei innover dalen og fulgte ryggen opp på pkt. 1274. Her skulle vi peile mot en stor stein i himmelranden i vest. En diger kampestein gikk vi mot, synes jeg huske. Det ble en del vandring på snø til vi var oppe på platået rundt pkt. 1582. Oppstigningen hit gikk meget greit for seg, det er bare å improvisere hvilken vei som er best å gå. For de med breerfaring er den letteste veien til topps om Eidsbreen.
Bortover flatene mot Ceciliekruna skimtet vi en perle i sør, langt bak de lange snøviddene. Det var selveste Snønipa (1827 moh), rapport fra den turen kan man se på filmen vi har laget (les: på signaturen min). På toppen så vi nordover mot Sunnmørsalpene, innover Jostedalsbreen, vestover mot Ålfotbreen og Gjegnen og østover mot Meleinsnibba og Ramnefjellbreen. No ser eg atter slike fjell og dalar, tenkte jeg.
På vei tilbake gikk vi ned ryggen fra Storlogpiken (1553 moh), men på veien dit passerte vi et stilig isvann som var blått som var på grensen til indigoblå. Ikke rart det kalles ”Blekkhuset”. Siden klokken var så mye rakk vi ikke å stikke nedom Veslelogpiken (1508 moh) også. På Storlogpiken fikk vi en nydelig solnedgang over Nordfjorden, og den fulgte oss nesten helt ned i Innvikdalen. Knærne fikk kjørt seg da vi småløp nedover mot bilen. Rett før bjørkeskogen begynte møtte vi på en morenerygg som gikk parallelt med dalen. Den førte oss nesten ned til bilen, og var veldig fin å følge!
Det smakte godt med kylling og pommes frites da vi var kommet tilbake på hytta, fikk brent av noen kalorier der tenker jeg!
Kommentarer