På vei mot kysten passerte vi gruvebyen El Salado hvor vi kunne skue opp mot en høy topp som heter Cerro Salado. Siden det var installasjoner på toppen regnet vi med at det var vei til toppen. Vi stoppet og spurte en lokal om veien og han plapret ut på chilensk med masse info. Heldigvis kan Øyvind Br spansk, men chilensk er litt annerledes enn colombiansk som er det han har lært hjemme. Vi skjønte sånn omtrent hvor han mente at vi skulle kjøre og heldigvis fant vi fram. På google maps er veien tegnet inn. Fin utsikt mot Stillehavet og innover i landet. Tror faktisk vi kunne skimte vulkanen Cerro Doña Inés som vi var på for noen dager siden. Etter dette bar det videre til Chañaral som ikke var noen særlig sjarmerende by. Vi sjekket ut nasjonalparken Pan de Azúcar som ikke var noen stor opplevelse om man ikke har tenkt til å gå en del til fots for å se etter dyr i solsteken. Deretter kjørte vi ned til Caldera som var en litt mer turistvennlig kystby, dog ganske rotete sentrum med butikker spredt over alt. Vi ble her noen dager for å bade og få litt farge på overkroppen før det bar inn i ørkenen igjen for å forsøke oss på vulkanen Azufre.
Gutta på toppen.
Utsyn mot Stillehavet.
Kommentarer