Hjelledalstinden (06.08.2008)
| Startsted | Koldedalen (1180moh) |
|---|---|
| Turtype | Fjelltur |
| Turlengde | 6t 00min |
| Distanse | 11,0km |
| Høydemeter | 1035m |
| Kart |
|
| Bestigninger | Hjelledalstinden (1989moh) | 06.08.2008 |
|---|---|---|
| Hjelledalstinden V1 (1950moh) | 06.08.2008 | |
| Koldedalstinden (1927moh) | 06.08.2008 |
Hjelledalstind (1989 moh) 6. august 2008 – en litt ukjent kremtopp!
Her kommer turrapportene på løpende bånd, denne gangen fra en topp UNDER 2000 meter! Planen for dagen var å gå inn Morka-Koldedalen, opp svaene til Stølsnosbreen og bestige Falketind + Stølsnostinden. Været for onsdag var meldt supert på yr.no sitt langtidsvarsel mange dager i forvegen. Vi (undertegnede, Bjørneven (Bjørn-Even Bjarkli Verbeke), pappa og Carl Fredrik) valgte derfor å spare denne turen til da! Opp svaene fra Andrevatnet er det visstnok ikke anbefalt å gå i regnvær, Carl Fredrik hadde gått svaene to ganger tidligere og visste hva som ventet oss. I 2005 prøvde jeg og faren min oss på denne turen, vi kom ikke lenger enn til 1291-vannet før første regnbyge avlyste turen. Så vi var virkelig tent på en vellykket tur til disse gromtoppene!
Klokken ringte klokken 07.00, som vanlig var det første vi gjorde å ta en titt ut av vinduet og skue ut mot Galdeberget. Hva så vi? Tåke over 1400 moh og våte steiner fra en byge i natt. Vi valgte derfor å forskyve turen halvannen time ved å sove til 08.30. Været var ikke bedre, men optimistiske som alltid hadde vi trua på en fin tur. Vi pakket sekken med niste, klær, isøks og slike ting og kjørte bilen inn anleggsveien til hytta nord for Koldedalsvatnet. Bommen ved Raudehaugen var åpen, så vi tok sjansen på å kjøre helt inn. Morka-Koldedalen sto og ventet på oss, det var ikke like mørke skyer der inne som i 2005. Da vi kom 300 meter før 1291-vannet kom en ny regnbyge og pappa brukte vetoretten sin ved å avlyse tur til Stølsnosmassivet. Same procedure as 2005, tenkte jeg. Fytte rakkern hvor jeg hater fjellvettregel nr. 8 (vend i tide – det er ingen skam å snu). Men, innerst inne syntes jeg det var greit å spare disse toppene til en knalldag, et annet år. Vi tok en avgjørelse, tittet opp i skyene og klødde oss i hodet. Hva med Hjelledalstind, kom det fra Bjørn-Evens kjeft. Den hadde han hørt var spennende, og mye mindre besøkt enn Falketind. Spiss som et kirkespir reiser Hjelledalstinden seg over Morka-Koldedalens sørside. Tenk så kult det er å si at man har gått på fjellene på begge sider! Alle klarte å konsentrere seg på en annen topp. Vi peilet på det østligste skaret i fjellryggen mellom pkt. 1751 og Koldedalstinden, opp her startet det med normal bratt ur før vi fulgte en snøfonn opp til skaret. Carl Fredrik la fra seg hjelmen og tauet ved en stein før fonna. Vel oppe i skaret fikk vi en fantastisk utsikt sørover mot Hemsedalsfjellet, Valdres, Berdalseken og Sogndal & omegn. Slik sikt får en nok ikke fra ”kjendisen i nord”! Etter hvert som vi småkløyv opp ryggen før Koldedalstinden klarnet været opp og Uranostinden tittet fram. Bjørn-Even gremmet seg noen minutter da han skjønte at en tur til Stølsnos ville funka likevel. Det er lett å være etterpåklok, og slik er det i fjellet.
Vi kom oss opp på Koldedalstinden (1927) og skuet bort på Hjelledalstinden, flott topp dette også og vi koste oss noen minutter med sjokolade og godsikten ned i Hjelledalen. Fra Koldedalstinden var det noe løs ur ned på sadelen mellom K.tind og H.tind. Sadelen var dekket med en liten bre som hadde sprekker noen steder, ikke noe å spøke med! Nå kom det morsomme, klyvingen opp til toppen var skikkelig artig. Og vi gutta prøvde å oppsøke noen vanskelige klatrepunkter underveis, utsikten ned i Morka-Koldedalen var helt upåklagelig. Virkelig spennende, men langt fra vanskelig. Man kan også runde fjellet litt mer i sørsiden, der er det slakere, men bratter seg ut lenger vest. På toppen var det ”give-me-five” og fotografering. I et like søkk sør for varden spiste vi niste. Før vi returnerte til bilen ville vi ta en tur innom vesttoppen på Hjelledalstind. Direkte fra toppen ned i bandet mellom dem var det bratt klyveklatring. Jeg gikk ned der og målte primærfaktoren til toppen, den var på 26 p.f og toppen var 1944 moh mener jeg huske. De andre fulgte en bratt renne lenger øst, ”Carl Fredriks renne” er den døpt.Etter at alle kom opp på vesttoppen gikk vi ned til sadelen og fulgte breen varsomt ned mot nordøst, her var det greit med en isøks! Og fra Koldedalstind var det utløst kampesteiner ned på breen kunne vi se. Vel nede ved hjelmen og tauet til Carl Fredrik ruslet vi ned til Koldedalsvatnet og bilen. Nå kom en ny regnbyge, kanskje det var like greit at vi droppet Stølsnostind+Falketind?!
Frigg hadde vi latt stå igjen hjemme da vi var usikre på hvordan det ville gå med henne opp svaene fra Andrevatnet. Da vi kom hjem tok jeg og Carl Fredrik og like godt jogget/gikk fort opp på Gravafjellet (1458) for å ta noen kveldsbilder av Hjelledalstind og morgendagens mål Mjølkedalspiggan og Sagi! En god porsjon trøndersodd som stod på middagsmenyen. I dag var det Carl Fredrik som vant ludoturneringen, dæven!
Kommentarer