Storgrovhøe++ (08.08.2009)

GPS-track

© Garmin

Aiaiai!.. da jeg våknet kjente jeg det i låra etter i går. Men været var bra med blå himmel over Leirdalen, så jeg måtte ut på tur. Utenfor bildøra på Ytterdalssætri lå det tett med telt og en plakat det stod ”Til topps 91” eller noe sånt. Skulle trudd det var en speider-jamboree! Sekken var godt pakket, til og med tauet skulle brukes til en rappell i dag. Bakkene opp mot Heimre Illåbrean bestod stort sett av gress og buskkratt før jeg kom til Heimre Illåe. Her var det typisk brelandskap der isbreen hadde gravd og herjet. Det er ganske goldt og kjedelig å gå på slike steder og jeg gledet meg til å komme høyere opp. Etter en bakke låra følte var lang nok stod jeg til slutt på Fremste Storgrovhøe. Jeg tok en telefon til Jørn der jeg sa at nå kunne han angre, været er faktisk bra nok for tur! Storjuvbrean lå under meg sprekkete og svær sikkert godt egnet til islek. Nå bar det bort til Bakarste Storgrovhøe før jeg måtte klyve ned og bort til Storgrovtinden. Nok en gang gjorde sekken det vanskeligere enn normalt ned hit så jeg måtte være tettere på alerten enn med ”0-kg sekk” som vanlig.

© Sondre Kvambekk

Panorama fra Fremste Storgrovhøe.

Jeg var spent på hvordan det skulle bli videre mot Heimre Illåbreatind. På noen bilder husket jeg en 20 m høy hammer der jeg ikke ville funnet på å gå usikret. Men litt ut mot vest fant jeg en liten omgåelse som gikk ned til en hylle under hammeren. Jeg fulgte den helt til en 4-meter høy hammer sperret mot videre ferdsel. Hadde jeg kommet motsatt vei med lett sekk hadde jeg nok gått her usikret, men når jeg først hadde drasset med meg tau og sele kunne jeg like gjerne ta en rappell. Brukte en 120 cm ferdigslynge rundt en blokk og så firet jeg meg ned. Grei skuring til Heimre Illåbreatind, delvis på egg som kan omgås til høyre. På sadelen mot Søre Illåbreatind la jeg fra meg sekken og sprang opp til den toppen. Veien opp bød på klyving på egg og riss hvis man tok den direkte varianten. Skardstind så virkelig mektig ut herfra, en stor og høy vegg som reiset seg til værs. I slike stunder føler man seg liten.

Etter å ha returnert til sekken tok jeg meg ned til Heimre Illåbrean som jeg fulgte helt ned til tunga der jeg kom opp. Breen var isglassert, men nokså ruglete at jeg faktisk fikk god friksjon med skoene. Jeg hoppet over noen sprekker og ved siden av meg rant det flere bekker med fossende smeltevann. Undervegs kom det en skikkelig regnskur som heldigvis passerte ganske fort. Etter breen holdt jeg venstre skar ned igjen, altså ikke der elva rant. Ruta mi bød på litt klyving på glatte sva og ellers en del hyllegåing. Så gikk jeg mer mot nord før jeg skar av mot vest og Ytterdalssætri. Det lønte seg da jeg slapp en del krattkrangling som jeg fikk på vei opp. Speiderleiren hadde dratt sin kos da jeg kom ned til bilen. Jeg dro ned til Lom der jeg møtte Håvard og Mayhassen over en matbit.

Flere bilder