Gulkoppen (12.02.2014)
Startsted | Tonningsætra (440moh) |
---|---|
Turtype | Randonnée/Telemark |
Turlengde | 3t 00min |
Distanse | 10,0km |
Høydemeter | 900m |
Kart |
Bestigninger | Gulkoppen (1306moh) | 12.02.2014 |
---|
Etter en natt i hytta på Bøasætra fant vi ut at vi rakk en morgentur til Gulkoppen før vi (meg, Marit og Rasmus) skulle ha undervisning på Stryn VGS kl. 14. Det så ut til å ligge bra med snø i sørøstsida på Gulkoppen og vi var spente på om det i det hele tatt kunne være noe særlig å kjøre på. Parkerte bilen på Tonningsætra og herfra fulgte vi den nedsnødde veien opp til Holevatnet som forøvrig er Stryns drikkevannskilde. Rasmus tok feil i et kryss der jeg og Marit tok til venstre og han til høyre. Det endte med at han kom på feil side av hovedelva og måtte gå en lang omvei for å finne et passende sted å krysse over...
Været var oppløftende med en sol som tittet fram med jevne mellomrom. Temperaturen lå rundt 0 grader, og med kun en flau vind tilstede fikk vi nærmest påskeassosiasjoner. Praten gikk lett opp til Holevatnet. Herfra valgte vi å følge sommerstien opp sørøstryggen. Her var snøen temmelig hard, så vi ble nødt til å ta av oss skiene og tråkke spor med støvlene der det var brattest. Passerte en del av de velkjente luretoppene før det flatet ut på slutten mot den egentlige toppen.
Her oppe blåste det friskt, så vi satt ikke så veldig lenge før vi bestemte oss for å returnere. Dessverre kom aldri sola fram akkurat der vi satt. Vi hadde kun tiden av veien før vi skulle ha undervisning, så vi gjorde oss klare for nedkjøringa.
På returen kjørte vi i søkket øst for Blånibbene.Her fantes en del konkave terrengformasjoner som faktisk bød på relativt god kjøresnø i forhold til hva vi hadde opplevd tidligere på turen. Ned gjennom skogen kom jeg og Rasmus litt i forvegen og vel nede på veien stod vi og ventet på Marit. Vi ventet og ventet, men hun kom aldri. Det viste seg at hun hadde tatt en snarveg og faktisk ventet på oss nede ved bilen!
Idet vi skulle kjøre ned til Stryn hadde ikke bilen min med piggfrie dekk noen sjanse til å komme opp igjen den isete bakken vi hadde kjørt ned. Heldigvis kom det en dame som tipset oss om en annen vei gjennom hyttefeltet som førte oss ned til skisenteret og bygda. Takk og pris!
Takk for turen, Marit og Rasmus!:)
Kommentarer