Storen ad Slingsbys rute (30.04.2014)  

Helt fra første gang jeg leste om William Cecil Slingsby sin førstebestigning av Store Skagastølstinden i 1876, et av Norges mest ikoniske fjell, har jeg hatt et ønske om å gå samme ruta til topps. Egentlig skulle man vel startet helt nede ved Vormeli, eller fra Tyin-området slik som gjengen fra NRK gjorde ( http://tv.nrk.no/serie/ut-i-naturen/dvfj42007009/15-02-2011 ), men for meg fikk det greie seg med å følge ruta opp Slingsbybreen til Mohns skar. Denne ruta blir gått sjeldnere nå til dags, spesielt på grunn av at breen har trukket seg drastisk tilbake, men nå på våren kan man gå på snøfelter i siste halvdel der det ofte ligger sva på sensommeren. Siden Morten hadde kommentert i en tidligere Storen-rapport fra meg at han hadde en drøm om å vinterbestige denne toppen spurte jeg ham først da jeg fant et passende tidspunkt for denne turen. I starten var han litt skeptisk, selv om han hadde veldig lyst. Etter et forsøk på litt overtalelse ga han meg klarsignal med forslaget om 30. april. Bjørn-Even ville også være med da jeg nevnte turen for ham. I så fall ville han trolig være en av få som har nådd toppen i BC fjellskisko...

Vi så på værmeldinga at det skulle være en del skyer fram mot kl. 16-18, derfor hadde vi ingen hast med tanke på tidlig avmarsj. Kl. 10 (jeg noe forsinket), møttes vi på Turtagrø. De andre var ikke helt klare og jeg lo litt inni meg med tanke på at jeg allerede var klar tross forsinkelsen. Først da vi skulle begynne å gå merket jeg at det var noe som var feil... Første gang på lenge hadde jeg skiftet til noen lettere topptursko, og disse var kortere enn de forrige. Derfor måtte jeg finne noe verktøy til å skru Dynafit-bindingen kortere for at jeg skulle kunne sette de i kjøremodus senere. Lette rundt i bilen for å finne en flat skrutrekker, men fant bare en annen dings som fungerte så vidt det var. Dette tok tid, og det var nok de andre som lo sist og best...

Etter litt styr kom vi oss avgårde oppover i Skagadalen. Vi hadde jo som sagt ikke noe dårlig tid. Været var fortsatt langt under pari med tåkeskyer rundt toppene samt snøbyger og nordavind. Føret var av typen panserskare, så kilometer og høydemeter gikk raskt unna. Hyggelig å være på tur med Morten og Bjørn-Even igjen, altfor lenge siden forrige stortur. Praten gikk derfor lett som en lek. Etter en drøy time ankom vi Tindeklubhytta. For å utnytte medlemskapet mitt tok vi lunsjen inne i hytta. Traff på et par karer som holdt på å sortere hermetikk, god dugnadsånd! Bjørn-Even og jeg tok også en titt i kjelleren for å se om det fantes noe vin. Fant dog bare noen flasker fra 2012. Ingen gamle årganger igjen nei...

Da vi forlot hytta begynte været å letne drastisk. Sola slapp mer og mer til, og etter hvert fikk vi øye på selveste Storen, toppen vår! Fjellet så særs avsmeltet ut i vest- og sørsidene, men vi var forberedt på mer vinterlige forhold opp fra øst. Oppe på Bandet blåste det som vanlig en god del, men da vi beveget oss ut i sørflanken mot Berges Chaussé roet vinden seg og sola varmet snøen til våt slusj som sklei vekk med en gang man belastet den. Slitsomt å gå i bratte flanker på sånt føre... Jeg og Bjørn-Even valgte å gå langs den tørrlagte Berges Chaussé mens Morten stampet langs en snøflanke lenger oppe. Dessverre for ham var snøen ganske så råtten uten ski på beina.

Så bar det ut på den sagnomsuste Slingsbybreen. De største sprekkene var fortsatt åpne og synlige, men vi fant heldigvis en grei rute over trygge snøbruer. Holdt litt mot høyre i starten og etter det gikk vi mer eller mindre i midten av breen til Mohns skar. Etter et stykke bratnet det såpass at vi lot skiene ligge igjen. Jeg hadde i utgangspunktet en plan om å stå på ski fra Mohns skar, men på grunn av den steinharde snøen ville ikke det være noen fin opplevelse. Like greit å hive på seg klatresele og stegjern. Passerte noen monsterstore sprekker før vi forserte et halvbart parti (fant noe snø) opp til den siste bratte snøflanken til skaret. Her var det ganske bratt, rundt 45 grader. Så her var det noen som fikk bruk for isøksene. Artig plass! Gøy å se seg rundt og blant annet spotte potensielle klatrelinjer opp mot Storen og Maradalsryggen. Mye potensiale selv om masse allerede er gått. Vi er jo tross alt i tindesportens vugge.

Etter en del innlagt somling nådde vi Mohns skar kl. 16.30. Det blåste faktisk ikke så mye som vi hadde forventet. Sola kom og gikk, og vi krysset fingrene for at skyene skulle slippe for godt hvert øyeblikk. Tok oss en god matpause før vi gjorde klart for den siste spurten til toppen som så rett og slett rå ut herfra. Skjønner godt at Emanuel Mohn fikk kalde føtter og ble stående igjen her mens den djerve engelskmannen Slingsby klatret videre til topps alene. I ettertid er det litt uvisst om han fulgte ruta de fleste går i dag eller en tidligere variant som nå er rast bort...? Etter å ha gått et lite stykke langs ryggen bratnet det til og dermed var det fort stemning for tausikring. Jeg hadde fått rollen som guide og førte an oppover med et 30m langt randotau. Sikret opp en og en det første bratte punktet. Neste bratte seksjon var mer krevende og bød på en del miksklatring med is og fjell. Sikret de andre opp to partier her. De kom seg greit opp etter meg tross liten erfaring med klatreøkser som de hadde lånt.

Resten av ryggen oppover fikk Bjørn-Even gå i front og vi trasket med vandremetodens prinsipp om at dersom en faller til den ene siden hopper en annen til motsatt side. Fikk heldigvis aldri bruk for å utføre dette i praksis. Dessverre tjuknet været til med økende vind og snøbygeaktivitet. Pokker, det skulle jo ikke bli verre? Ikke før vi var kommet til det siste partiet opp mot toppen begynte det å letne. Uansett var det bra gjort å komme seg opp på toppen. En prestasjon i seg selv det! Morten lagde i stand en «sittebenk» i snøen der vi ventet på at sola skulle dukke opp. Om ikke det letnet før kl. 19.45 avtalte vi å returnere uansett. Skulle hatt med sovepose... Det var faktisk ganske så kaldt, for mye av vannet i camelbaken hadde frosset og jeg hadde ikke sjanse til å åpne lokket. Ikke mye tegn til vår og sommer her oppe enda... Jeg utnyttet tiden imens til å utforske varianter nedover mot Tandbergs renne, titte nedover mot sørsiden og Bandet osv. Rett og slett bli litt kjent med Storen.

Mens Bjørn-Even satt i telefonen med sin far som hadde fødselsdag sprakk det plutselig opp en god del og vi fikk faktisk ganske god utsikt. Ikke perfekt panorama, men bedre enn ingenting. Kveldssola skapte fine fargespill med skyene, noe som i seg selv var ganske så vakkert. Tida rant ut og vi bestemte oss for å rusle ned igjen mot skaret. I de bratteste partiene sikret jeg de andre ned på samme måte som på vei opp.

Fra skaret og ned til skiene tok det en del tid siden enkelte valgte å gå baklengs gange hele veien. Bedre å ta seg litt ekstra tid enn å gå på en smell. Morten hadde faktisk et gjennomtråkk i den ene monstersprekken, men uansett var sprekken fylt igjen med snø like under snøbrua. Da vi fikk på oss skiene valgte jeg å kjøre ned på breen nedenfor Berges Chaussé. På avstand så dette greit ut, men i realiteten mistet jeg overraskende mye høyde og det var vanskelig å traversere seg ut av snøfeltet i retning Bandet. I tillegg lå det mange glefsende bresprekker her, så pass på! De andre tok nok et smartere valg med å gå snøfeltet ovenfor Berges Chaussé.

Ble litt venting på Bandet for å få samlet troppene og enda mer ved Tindeklubhytta der jeg møtte på et par karer som hadde tenkt seg over Skagastølstraversen neste dag. Dessverre skulle jeg på jobb tidlig neste morgen og begynte å bli litt stressa over hvor mye klokka allerede hadde blitt. Ankom Turtagrø rundt kl. 23 en gang. Her stod det mange biler med folk som hadde tenkt seg på tur neste dag. Hadde en trivelig prat med noen dem. Omsider tok jeg og Bjørn-Even farvel med Morten før vi reiste tilbake til Sogndal for å spise litt kveldsmat.

Tusen takk for turen, Bjørn-Even og Morten!:)

Mortens turrapport finnes HER

Flere bilder

GPS-sammendrag

Starttidspunkt	30.04.2014 10:51 (UTC+01:00 ST)
Sluttidspunkt	30.04.2014 23:28 (UTC+01:00 ST)
Totaltid	12t 37min
Bevegelsestid	9t 09min
Pausetid	3t 28min
Snittfart totalt	2,1km/t
Snittfart bevegelsestid	2,9km/t
Distanse	26,3km
Høydemeter	2080m